Forkunnskapskrav

Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått:

P101-104 eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i bachelorgrad i pedagogikk.

Innledning

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i ulike kommunikasjonsformer slik at en mer bevisst kan forstå seg selv og andre i situasjoner og kontekster der påvirkning og samspill skjer
• har innsikt i hvordan danning og endring av holdninger skjer gjennom mellommenneskelig kommunikasjon
• har innsikt i hvordan påvirkning av holdninger skjer gjennom elektroniske medier
• har innsikt i hvordan danning og endring av holdninger bør skje i lys av debatten om kriterier for pedagogisk og teknokulturell påvirkning og danning

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte danning og endring av holdninger i pedagogisk sammenheng

Innhold

Sentrale temaområde vil være:

• Grunnleggende begreper og ulike tradisjoner i teori om kommunikasjon og holdninger.
• Psykologiske perspektiver på holdningsdanning, holdningsendring og kommunikasjon.
• Ny medieteknologi. Mediebruk.
• Kommunikasjon og påvirkning gjennom elektroniske medier.
• Dialog og holdningsdanning i pedagogisk sammenheng.
• Teknokulturell danning og debatten om danning i pedagogikken

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og arbeid i grupper.

Arbeidsomfang

Ca. 450 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav

Avsluttende vurdering

• Seks timers skriftlig eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Ingen

Praksis

Ingen

Studiepoengreduksjon

10 sp reduksjon mot P203 Kommunikasjon og holdningsdanning

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Endringer kan komme frem til studiestart.

Pensum merka med * er tilgjengeleg som elektronisk kompendium som kan lastast ned frå Canvas.

*Eide, T., og Eide, H. (2004). Kommunikasjon i praksis. Gyldendal Akademisk. Utval: «Humanistisk psykologi (Rogers)», s. 125-128 (4s.).

Erstad, O. (2017). Det produktive paradoks: Koding, makt og dømmekraft i nye mediestrukturer. I: B.K. Engen, T.H. Giæver og L. Mifsud, Digital dømmekraft (s. 146-165). Oslo: Gyldendal. (20 s.)

Haugsbakk, G. (2015). Medienes utfordrende vei inn i skolen. I: Y. Fritze, G. Haugsbakk og Y. T. Nordkvelle (red.), Mediepedagogiske perspektiver (s. 47-65). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.)

Haugsbakk, G.; Svoen, B., og Bjørgen A.M. (2015). Barne- og ungdomskulturen i endring - om å vokse opp i et komplekst nettverksamfunn. I: Y. Fritze, G. Haugsbakk og Y. T. Nordkvelle (red.), Mediepedagogiske perspektiver (s. 23-45). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)

 *Halvorsen, E. M. (2017). Kulturarven i skolen. Felleskultur og elevmangfold. Oslo: Universitetsforlaget. Utval: Frå innleiing s.16-19 og kap. 9-10 (28 s.)

Hundeide, K. (2003). Barns livsverden. Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo: Cappelen Akademiske; s. 5-10, 41-97 (63 s.).

Kalnes, Ø. (2015). Medier og globalisering. I: Y. Fritze, G. Haugsbakk og Y. T. Nordkvelle (red.), Mediepedagogiske perspektiver (s. 123-147). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (25 s.)

*Kvernbekk, T. (2016). Kommunikasjon. I: O. A. Kvamme, T. Kvernbekk og T. Strand (red), Pedagogiske fenomener (s.177-188). [Oslo]: Cappelen Damm Akademisk (12 s.).

*Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. I: R. Slagstad, O. Korsgaard og L. Løvlie (red.), Dannelsens forvandlinger (s. 347-371). Oslo: Pax Forlag A/S (24 s.)

Nordkvelle, Y.T., og Fritze, Y. (2015). Digitalt innfødte eller bare medialiserte? I: Y. Fritze, G. Haugsbakk og Y. T. Nordkvelle (red.), Mediepedagogiske perspektiver (s. 67-83). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)

Raaheim, A. (2019). Sosialpsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Utval: Kap. 1-3,10-14, 16-18, 21 (228 s.)

Schwebs, T., og Østbye, H. (2017). Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget. Utval: Kap. 1, 5-6 (105 s.).

Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I: B.K. Engen, T.H. Giæver og L. Mifsud, Digital dømmekraft (s. 167-182). Oslo: Gyldendal. (16 s.)

Sæther, J. (2019). Arbeid med haldningar - ei samanfattande framstilling i pedagogisk psykologisk perspektiv. (25 s.) Blir lagt ut i Canvas i samband med undervisninga.

Torgersen G.E. og Sæverot, H. (2012). Danningens nye ansikt i risikosamfunnet - digital vekking mot virtuell terrorisme. Norsk Filosofisk Tidsskrift, 47(3), s 170-180. Søk: Idunn. (11 s.)

*Torjussen, L. P. S. (2011) Danning, dialektikk og dialog. I: K. Steinsholt og S. Dobsen (red.), Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap (s. 143-162). Trondheim: Tapir (20 s.).

Turkle, S. (2011). Alone together. New York: Basic books. Utval: s. 151-296 (145 s.).

Tømte, K., Björk, G., og Hatlevik, O.E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I: B.K. Engen, T.H. Giæver og L. Mifsud, Digital dømmekraft (s. 146-165). Oslo: Gyldendal. (20 s.)

Vettenranta, S., og Frantzen, V. (red.). (2012). Mediepedagogikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Utval: s. 11-26, s. 83-212 (146 s.).

*Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage. [Oslo]: Cappelen Damm Akademisk. Utval: «5.2 Carl Rogers og personsentrert rådgivning», s.132-141 (10s.).

Ein forventar at studentane har generell kjennskap til nyare undersøkingar om medievanar og medieerfaringar hos barn og ungdom. I undervisninga og på Canvas vil det bli gitt referansar til slike undersøkingar.

Totalt ca. 1000 sider.