Forkunnskapskrav

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Anbefalte forkunnskaper

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk

Innledning

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Innhold

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

• Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
• Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Arbeidsomfang

Ca. 450 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent

Avsluttende vurdering

6 timer skriftlig eksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 1, P303 Pedagogikkens grunnlagsproblem og pedagogisk forsking 2 samt fordypningsemnene (enten P320+321, eller P330+331, eller P340+341) må være fullført og bestått for å kunne fortsette på P3PRO Prosjektplan

Praksis

Ingen

Studiepoengreduksjon

15 stp reduksjon mot P300 Pedagogiske grunnlagsproblem og pedagogisk forskning

Evaluering av emnet

Studentevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via Canvas i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. (2017). The rediscovery of teaching. Taylor & Francis. (100 sider)

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.).Westview press. (229 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (200 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

Biesta, G. (2020). Risking ourselves in education: qualification, socialization, and subjectification revisited. Educational Theory, 70(1), 89-104. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/edth.12411 (15 sider)

*Biesta, G. (2020). Can the prevailing description of educational reality be considered complete? On the Parks-Eichmann paradox, spooky action at a distance and a missing dimension in the theory of education. Policy Futures in Education, 18(8), 1011-1025. (14 sider)

Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3-14. (11 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H.Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

*Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310-325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258-267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 28 (3), 219–233. Søk: Idunn. (14 sider).

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47-76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a-520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269-276). (7 sider)

Platon (1999). Alkibiades I, Platons samlede verker, bind II. Vidarforlaget, s. 117-168. (51 sider)

*Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12 sider). Søk: EBSCO

Reindal, S.M. (2021). Considering Diversity in (Special) Education: Disability, Being Someone and Existential Education. Stud Philos Educ. https://doi.org/10.1007/s11217-021-09758-9 (15 sider)

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342-352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Sagberg, S. (2017). Taking a children’s rights perspective on children’s spirituality. International Journal of Children's Spirituality, 22(1), 24-35. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121-136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat som blir lagt ut på Canvas).(12 sider)

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15-41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315-327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

van Manen, M. (2014). Phenomenology of Practice. Meaning-Giving Methods in Phenomenological Research and Writing. Left Coast Press. Kap 1-2 (s 13-71). (58 sider)

*Vlieghe, J., & Zamojski, P. (2020). Approaching education on its own terms. In Patrick Howard, Tone Saevi, Andrew Foran, & G. Biesta (Eds.), Phenomenology and Educational Theory in Conversation Back to Education Itself (1 utg., s. 34–44). Routledge. (10 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius– Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47-63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307-324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210-222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf