Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Gode engelskkunnskaper er en fordel da noe av pensumlitteraturen er på engelsk.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til de jødiske, kristne og muslimske autoritative skriftene, deres historiske bakgrunn, hvordan de ble autoritative, og deres litteraturformer
• har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk tolkningstradisjon og prinsipper for tolkning av de autoritative tekstene
• har kjennskap til sentrale teologiske emner i de autoritative skriftene
• har kjennskap til noen sentrale tekster fra kristen, jødisk og islamsk historie og kultur
• har kjennskap til ulike former for bruk av de hellige tekstene i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
• har kjennskap til tekstenes kultiske bruk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for tekstenes betydning i lys av deres historiske sammenheng
• kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i ulike sammenhenger
• kan formulere og drøfte viktige spørsmål knyttet til bruken av de hellige tekstene i de respektive religionenes tro, liv, og aktuelle samfunnsspørsmål
• kan reflektere faglig over tekstenes virkningshistorie
• kan plassere sentrale jødiske, kristne og islamske autoritative tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster

Generell kompetanse

Studenten

• har kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt fagstoff knyttet til de autoritative tekstene
• har grunnleggende forståelse for tekstenes kulturelle betydning i samfunnet

Innhold

Dette emnet tar spesielt for seg utviklingen av autoritative tekster og tradisjoner i jødedommen, kristendommen og islam (kanoniseringsprosesser: autoritet og tradisjon), og måten disse har vært forstått på. Fordi nær sagt alle religioner har det vi kaller en "kanon", det vil si enten autoritative tekster som fungerer som objekt for ulike tolkningstradisjoner (for eksempel kommentarlitteratur), eller muntlig overleverte tradisjoner eller autoritative praksiser og skikker, legger vi både et historisk og et komparativt (systematisk) perspektiv på disse. Spesielt vil vi legge vekt på jødedommens, kristendommens og islams autoritative skrifter og tradisjoner.

I kristendommen har både de såkalte bekjennelsesskriftene og andre toneangivende tekster blitt til som svar på ulike teologihistoriske konfliktsituasjoner og spiller stadig en rolle i kirkelig teologi (utforminger av kirkens lære: dogmatikk) og religiøs praksis. Alle tre religionene har ulike tolkningstradisjoner av de hellige skriftene, og har hatt interne diskusjoner om både læremessige og moralske spørsmål som gjerne bunner i ulike typer lesestrategier.

Emnet tar for seg forholdet mellom tekst og kontekst, det vil si de historiske (bl.a. de sosiale, kulturelle og religionshistoriske) rammene for tekstene. Dette omfattet også en betydelig dialog og polemikk mellom de tre religionene. Emnet gir også en innføring i ulike teksters rolle og funksjon i kultiske sammenhenger.

På grunn av kristendommens historiske og aktuelle betydning i Norge gis kristendommens autoritative skrifter og tolkningstradisjon størst plass. Emneområdene er likevel de samme for alle tre.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, selvstudium og arbeid med skriftlig oppgave.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før framstilling til eksamen:

• En prøve i akademisk skriving (avholdes i starten av semesteret)
• En prøve i grunnleggende bibelkunnskap (kortsvars-prøve, avholdes i midten av semesteret)

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Semesteroppgave. Oppgavens omfang skal være om lag 3000 ord (+/- 10%).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Engelsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

• 10 sp faglig overlapping med REL110/4REL110 Bibelen
• 4 sp faglig overlapping med TEOL120/4TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Tekster merket med *) blir gjort tilgjengelig i elektroniske kompendium.

Tekster fra Det gamle testamente:

Tekstene fra Bibelen skal leses i Studiebibelen (Oslo: Bibelselskapet, 2019) sammen med studiekommentarene (grårastet nederst på siden) og Studiebibelens innledninger til de skriftene pensumtekstene er hentet fra.

1 Mos 1-3; 12, 1-3; 21, 1-21; 22, 1-18 2 Mos 12; 14; 19-20 4 Mos 6, 22-27 5 Mos 4-12; 12,1-14 2 Sam 5:1 - 7,1-17 1 Kg 8; 17; 24-25. Esra 1; 3; 6:16-22 Sal 1; 22; 46; 72; 73; 84; 106 Ordspr 8,22-31 Fork 1; 3 Klages. 2 Jes 6; 9; 11; 40:1-11; 52,13 - 53,12 Amos 1,1 - 3,8; 7,1 - 8,3; 9,5-7 Jer 36 - 45 Sirak 24 1 Makk 2; 4; 14

Tekster fra Det nye testamente:

Lukasevangeliet (som primærtekst fra evangeliene) Matt. 6, 7-15; 16,13-20; 28,16-20 Joh. 1:1-18 Acta 2; 10; 17:10-34 Rom 1,1-17 1Kor 11,23-29 Kol. 1,9-23 Åp. 1; 5; 20:1-10

Tekster fra kristendommens historie

Augustin (398/1992) Bekjennelser. Bok I, oversatt med innledning av Oddmund Hjelde. Oslo: Aschehoug (Thorleif Dahls Kulturbibliotek), s. v-xxii; 3-22.

Jensen, Oddvar Johan (1991). «Luthers Bibelprogram i Norge», i: Magne Sæbø (red.) Bibelen i Norge. Oslo: Det norske bibelselskap, s. 55-72.

Luther, Martin (1522/1967). «Fortaler til Det nye testamentet på tysk, september 1522», i: Inge Lønning (1967). Levende Luther. Oslo: Land og Kirke, s. 41-67.

Snorre Sturlason (1220/1979). Norges kongesagaer. Olav den helliges saga, avsnitt 202-246. (Flere utgaver) s. 88-119 i bind II, ved Hødnebø og Magerøy, Oslo: Gyldendal.

Spener, Philipp Jacob (1675/1969) «Pia desideria», i: Hovedverker av den kristne litteratur, Bind VIII Fra pietismens tid. Oslo: Lutherstiftelsen/Nomi, s. 11-21; 22-50; 60-84.

Steinsland, Gro (2012) Mytene som skapte Norge. Myter og makt frå vikingtid til middelalder. Oslo: Pax forlag, s. 13-27; 172-191.

Sekundærlitteratur

Carr, David M. and Conway, Colleen M.: An Introduction to the Bible: Sacred Texts and Imperial Contexts. Malden, MA: Wiley-Blackwell, 2010.

eller Eriksson, L.O. og Åke Viberg (red), Gud och det utvalda folket. Inledning til Gamla testamentet. Stockholm: Verbum, 2009 og Powell, Mark A.: Introducing the New Testament, Baker Academic, 2018

Elgvin, T. "Crisis and Reformulation: How the Old Testament Scriptural Collection Came Together."   (Studiemateriell NLA 2018).

Bokedal, T.“Canon/Scripture,” i T. Thatcher, C. Keith, R. F. Person Jr. & E. R. Stern (red.), The Dictionary of the Bible and Ancient Media (London: Bloomsbury T&T Clark, 2017), sid. 46-48.

*) Sugirtharajah, S.R.: Voices from the Margin. Interpreting the Bible in the Third World. Maryknoll, N.Y: Orbis, 2016. Kapittelet: -Rereading the Bible with Dispersed Migrants and Disempowered Indigenous People,- av A. Maria Arul Raja. 

Jødiske tekster:

*) Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter, 1999, s. 301-359

*) Jødiske tekster (B. Groth, red.), Oslo: Bokklubbene, 2002, s. 2-6, 37-158.

*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. 42-60, 64-73, 105-139, 231-290.

 Sekundærlitteratur:

*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. XIX-LXXII,

*) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora - Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21-57. 

Islamske tekster

Koranen. Oslo: Bokklubbene, 2000. Sure 1, 5, 19, 24, 72, 96, 97, 112, 113, 114 + utdrag av andre surer (2,25-120, 183-185; 9,1-36; 17,1; 22,16-18; 33,59; 43,44-53; 53,1-32; 57,25-29.)

Natvig, Richard (2015). Eit utval kjelder til islam (studiemateriell AHKR, UiB) (ca 73 s.)

*) Rumi, Sivfløytens sang og andre dikt fra Mathnawi. Oslo: Bokklubbene, 2003, s. 3-4, 9-10, 14-16, 39-40, 58-61, 94-95.

 Sekundærlitteratur:

Ernst, Carl W. (2011). How to read the Qur’an: A New Guide, with select translations. Edinburgh: Edinburgh University Press, s.1-75

*) Eggen, Nora (2007). Koranen: Innføring i en tekst- og tolkningstradisjon. Oslo: Solum forlag, s. 191-252.

*) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110-132.

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla