Forkunnskapskrav

Studenten må ha fullført enten REL111 og REL112/TEOL111, eller TEOL110 eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
• Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
• Kan også tas som enkeltemne eller som supplement til årsstudium i KRLE etc.

Innledning

I emnet studeres den kristne lære om Jesus Kristus (kristologien) tverrdisiplinært, med et bibelfaglig perspektiv, et teologihistorisk perspektiv og et systematisk-teologisk perspektiv.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper 

Studenten har kunnskap om

• nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
• utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
• dogmatiske hovedpunkter i kristologien
• noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen

Ferdigheter 

Studenten kan

• reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
• diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
• se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.

Generell kompetanse

Studenten kan

• delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
• arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger

Innhold

Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder. 

Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsuker/blokkundervisning bestående av fellesforelesninger, tverrdisiplinære seminarer med aktiv studentdeltagelse og felles studium av film/teater eller annet kunst-/kulturuttrykk.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:

• Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
• Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Se informasjon på fagsiden i Canvas

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk og skandinaviske språk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

 Ingen.

Studiepoengreduksjon

10 sp mot KME201

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Bauckham, R. (2013), "Christology", i: Green J. et al. (Red.) Dictionary of Jesus and the Gospels. Downers Grove, IL: IVP Academic, s. 125-134.

Bird, M. F. (2012). Jesus Is the Christ: The Messianic Testimony of the Gospels, Downers Grove, IL: IVP Academic, s. 57-96.

Bock, D. L. og Benjamin I. Simpson (2016), Jesus the God-Man: The Unity and Diversity of the Gospel Portrayals, Grand Rapids, MI: Baker Academic, s. 89-121.

Eriksson, L. (2. rev. oppl. 1994). Filipperbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 11.) Stockholm: EFS-Förlaget, s. 79-95.

Fee, G. D. (2018), Jesus the Lord according to Paul the Apostle: A Concise Introduction, Grand Rapids, MI: Baker Academic, s. 77-92, 119-188.

Hurtado, L. W. (2003). Lord Jesus Christ: Devotion to Jesus in Earliest Christianity, Grand Rapids, MI & Cambridge, UK: Eerdmans, s. 217-57.

Kronholm, T. (1992). «Nya testamentets tolkning av Gamla testamentet», i: André, G. & Kronholm, T. (red.), Visionärer, vismän och vi. Stockholm: Verbum, s. 147-170.

Matera, F. J. (1999). New Testament Christology, Louisville & London: Westminster John Knox Press, s. 174-184, 237-255.

Skarsaune, O. (1994). «Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente». Ung Teologi 26/1, s. 13-24.

Aalen, S. (1973): «Visdomsforestillingen og Jesu kristologiske selvbevissthet,» i: Guds sønn og Guds rike. Nytestamentlige studier. Oslo: Universitetsforlaget, s. 313-24. Tilgjengelig på NB digital: https://www.nb.no/items/aa5666a609e5073581e2b51e4b92675d?page=0&searchText=aalen%20guds%20sønn%20og%20guds%20rike

Aalen, S. (1986). «Jesu kristologiske selvbevissthet. Et utkast til ’jahvistisk kristologi’», i: Aalen, S., Gud i Kristus. Oslo: Universitetsforlaget, s. 41-58. Tilgjengelig på NB digital: http://www.nb.no/nbsok/nb/01b8abce1d4c0bf00d5dc01e6cc8b658.nbdigital?lang=no#0

Primært til kirkehistorisk del:

Alternativ 1 (primært på engelsk):

Anatolios, K. (2015). «Christology in the Fourth Century», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 105-119.

Daley, B. (2015). «Antioch and Alexandria: Christology as Reflection on God’s Presence in History», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 121-137.

Daley, B. (2018). God visible. Patristic Christology revisited. Oxford: Oxford University Press, s. 65-93.

Hogg, D. S. (2015). «Christology: The Cur Deus homo», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 199-212.

Lugioyo, B. (2015). «Martin Luther’s Eucharistic Christology», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 267-280.

van Nieuwenhove, R. (2015). «Late Mediaeval Atonement Theologies», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 250-262.

Russell, N. (2015) «The Work of Christ in Patristic Theology», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 154-166.

Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde, s. 11-70.

Weinandy, T. G. (2015). «The Doctrinal Significance of the Councils of Nicaea, Ephesus, and Chalcedon», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 549-566.

Alternativ 2 (primært på norsk)

Hogg, D. S. (2015). «Christology: The Cur Deus homo», i: Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 199-212.

Jensen, O. J. (1988). En tolkning av Kristushymnen i Filipperbrevet (2,5-11) med utblikk til perikopens tolkningshistorie. Bergen: NLA.

Jensen, O. J. (1983). «Evangeliet om Jesus Kristus». Ung Teologi 16/2, s. 61-74.

Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Jesus fra Nikea: Tre merknader til Oskar Skarsaunes visdomskristologi». Teologisk Tidsskrift 3, s. 321-335. Tilgjengelig via Idunn.no

Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Respons til Oskar Skarsaune». Teologisk Tidsskrift 3, s. 342-344. Tilgjengelig via Idunn.no

Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde.

Skarsaune, O. (2014). «Noen kommentarer». Teologisk Tidsskrift 3, s. 336-341. Tilgjengelig via Idunn.no

Referansetekster (til alternativ 1 og 2)

Athanasius av Alexandria. Guds ord ble menneske. Dagfinn Stærk (red.) (2014). Oslo: Luther forlag. (finnes også i ulike engelske utgaver)

Den apostoliske trosbekjennelse

Den nikenske trosbekjennelse

Den khalkedonske trosbekjennelse

Den augsburgske bekjennelse, art III

Konkordieformelen, art. VIII

Bekjennelsestekstene er tilgjengelige i f.eks. Mæland, J.O. (red.). Konkordieboken: Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde 1985 (eller senere; tilgjengelig på NB digital: https://www.nb.no/items/fa6b717c6fd802250608f2eeb8794832?page=7&searchText=konkordieboken) eller Brunvoll, A. og Sannes, K. O. (red./overs.): Den norske kirkes bekjennelsesskrifter/Vedkjenningsskriftene til den norske kyrkja. Oslo 2017.

Primært til systematisk-teologisk del:

Austad, T. (2012): Kristologi: En innføring. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s. 13-26; 60-106; 133-206.

Kärkkäinen, V.-M.. Christology: A Global Introduction. Grand Rapids: Baker Academic, 2016, 2nd ed), 93-225.  

Til Jesus i populærkultur og andre aktuelle Jesus-bilder (ca. 40 s.)

Ensjø, D. Ø. og Lied, L. I. (2011). Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-116.

Godawa, B. (2009), ”Jesus på kinolerretet (bioduken), Theofilos 2, 22-36 (https://theofilos.no/wp-content/uploads/2019/07/3c_Forum_Godawa_Jesus-p%C3%A5-kinolerretet-bioduken.pdf

Khalidi, T. (2001), The Muslim Jesus: Sayings and Stories in Islamic Literature. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, s. 32-45. 

Woodberry, J. D. (1996), "The Muslim Understanding of Jesus," i Word and World 16/2, Luther Seminary, s. 173-178.