Forkunnskapskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende med minst 80 studiepoeng innenfor teologi/religionsfaglige emner

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i mastergrad i teologi og profesjonsstudium i teologi (cand. theol.)

Innledning

Dette emnet gir en innføring i forholdet mellom teologi, kunst og estetikk. Utgangspunktet er den tidligkristne bildeteologiens positive syn på det visuelle, og den betydning den fikk for senere europeisk bildekunst. Studentene arbeider med ulike tolkninger av kirkekunst som uttrykk for kristen tro (visuell retorikk), og arbeider med tekster om formidling av bildekunst i vår tid (i undervisning og i liturgisk/homiletisk sammenheng). Emnet gir en kort innføring i noen utvalgte kunstnere og kunstverk i europeisk kunsthistorie – fra tidlig ikonkunst til 1900-tallet.

Videre gis det fordypning i teologien om «det skjønne» fra kirkefedrene til renessansen, og tanken om kunst og annen visualitet som former for åpenbaring (teologisk estetikk) hos moderne teologer. I tillegg løfter emnet frem teologisk-filosofisk tenkning om bilder hos et utvalg ettermoderne teoretikere.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om tidlig kristen bildeteologi slik den utvikles i tilknytning til teologien om inkarnasjonen
• kjenner til den positive betydning det kristne synet på bilder fikk for europeisk bildekunst
• har kunnskap om sammenhengen mellom teologi og kunst
• kjenner til et utvalg sentrale ikoner og malerier med bibelske motiv
• har bred kunnskap om teologien om det skjønne fra kristen senantikk til renessansen
• har kunnskap om begrepet «teologisk estetikk» og tanken om kunst som åpenbaringsform
• kjenner til et utvalg moderne og ettermoderne kunstfilosofer
  

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk kunnskap i tolkning av et utvalg sentrale malerier og kirkebygg
• kan identifisere ulike kunstverk i forhold til stilperiode
• kan reflektere over sansenes betydning i teologisk erkjennelse og i kristen forkynnelse
  

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg som anvender bildekunst med religiøst innhold
• kan reflektere over den visuelle siden ved egen formidling og undervisning
• kan finne, vurdere kritisk, og henvise til fagstoff i belysning av en problemstilling
• kan beherske digitale verktøy i formidling av bildekunst og estetikk

Innhold

Emnets innføring i forholdet mellom teologi og kunst/estetikk er fordelt over følgende hovedtema:

A) Bildeteologi

B) Teologisk estetikk (det visuelle som åpenbaring)

C) Kirkerom og liturgi

D) Visuell retorikk (kristen forkynnelse og det skjønne)

E) Forholdet mellom det gode, sanne og skjønne (etikk, tenkning og estetikk)

F) Tolkning av konkrete kunstverk, med vekt på:

- Madonna della Clemenza (Roma)

- Alterfrontaler fra Hordaland (Bergen)

- Oppstandelsesikonet i Chora-kirken (Istanbul)

- Rublevs treenighetsikon (Moskva)

- Leonardo: Den hellige familie og Bebudelsen (Paris og Firenze)

- Michelangelos takmalerier av skapelsen (Roma)

- Carravagio: Paulus omvendelse og Matteus kallelse (Roma)

- Rouaults fremstillinger av Kristus (Frankrike)

- Marc Chagalls gammeltestamentlige motiver (Frankrike)

G) Ettermoderne kunstteori / kunstfilosofi

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger over emnets hovedtemaer. Studentpresentasjoner av konkrete kunstverk. Ekskursjoner til kirker i Bergen og omegn, samt kirkehistoriske samlinger ved universitetsmuseet i Bergen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student ca.450 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

• Refleksjonsnotat om selvvalgt kunstverk (ca. 2000 ord)

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten levere et omarbeidet refleksjonsnotat i samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell 5-dagers hjemmeeksamen, oppgitt emne, 4500-5000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Bibeltekster:

1 Mos 1

Sal 45 og 139

Jes 53

Esek 28

Høys 4

Fork 3,11

Joh 1

Ef 2

Fil 2

Kol 1

Litteratur merket *) finnes i elektronisk kompendium

Achen, Henrik von (1996). Norske frontaler fra middelalderen i Bergen museum. Universitetet i Bergen, Bergen museum, 1996. 80 sider.

*) Augustin (1992). Bekjennelser. Oslo: Aschehough, Bok 2 og 4 / s. 23-33, 50-68 (29 sider).

*) Balthasar, Hans Urs von (1984). The Glory of the Lord: A theological Aesthetics. Vol. II: Studies in theological Styles: Clerical Styles. San Francisco: Ignatius, s. 95-143 (48 s.).

*) Bjerke, Øivind Storm (1994). «George Rouault», i George Rouault – Malerier og grafikk 1906–1948. Katalog fra Bergen billedgalleri/Stenersens samling, s. 5–12. (8 sider).

*) Brown, David Alan (1998). «The Annunciation: Science and Sensibility», i Leonardo Da Vinci: Origins of a Genius. New Haven & London: Yale University Press, s. 75-99 (24 sider).

*) Bunge, Gabriel (2007). The Rublev Trinity. Crestwood: St. Vladimir Press, s. 13-58 (45 sider)

*) Bø-Rygg, Arnfinn og Eriksen, Trond Berg (2012). «Innledning», i A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori – fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-20 (10 sider).

*) Johannes Damascenus (2012). Fra Første tale mot bildefiendene, i A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori – fra Platon til Diderot (Oslo: Universitetsforlaget, s. 191-201 (11 sider).

*) Johannes Damascenus (2004). Utdrag fra Orthodox Faith, i Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader. Michigan/Cambridge: Eerdmans, s. 66-68 (3 sider).

*) Danbolt, Gunnar (2005). «Kunst og oppstandelse. Noen refleksjoner omkring kirke og kunst», i Kirke og kultur 3 – 2005, s. 343-354 (11 sider)

*) Danbolt, Gunnar. «Den gotiske katedral og den filosofiske avhandling», i Middelalderens mentalitet. Bergen: Bryggens museum, s, 95-122 (25 sider).

*) Danbolt, Gunnar (2003). «Vårt forhold til middelalderen»; i Danbolt, Laugerud og Liepe: Tegn, symbol og tolkning. Om forståelse og fortolkning av middelalderens bilder- København: Museum Tusculanums forlag, s. 33-51 (18 s.)

*) Danbolt, Gunnar (2002). «En liten billedgramatikk», i Blikk for bilder – om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag, s. 21-46 (25 sider).

*) Danbolt, Gunnar (2002). «Kunstformidling til barn», i Blikk for bilder – om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag, s. 76-79 (4 sider).

*) Davis, Oliver (2004). «The theological aesthetics»; I Oakes, E. T. og Moss, D.: The Cambridge Companion to Hans Urs von Balthasar. Cambridge: Cambridge University Press, s. 131-142 (11 s.)

*) Dionysius Areopagiten (1987). The Complete Works. New York: Paulist Press. Utdrag fra The Divine Names, kap. IV; s. 71-85 (15 s.)

*) Eco, Umberto (1986). Art and Beauty in the Middle Ages. New Haven & London: Yale University Press, s. 1-27 (27 sider).

*) Folgerø, Per Olav (2007). «The Sistine Mosaics of S. Maria Maggiore in Rome», i Expression of Dogma. Bergen: Doktoravhandling i kunsthistorie, s. 1-33 (33 sider).

*) Fried, Michael (2010). The Moment of Caravaggio. Princeton: Princeton University Press, 195-201 (7 sider).

*) Freedberg, Sydney J. (1972) «Michelangelo: The Sistine Ceiling», i C. Seymour: Michelangelo: The Sistine Chapel Ceiling. London: Thames and Hudson, s. 187-207 (20 sider).

*) Gadamer, Hans-Georg (1994). «The Truth of the Work of Art», i H.-G. Gadamer: Heidegger’s Ways. New York: State University of New York, s. 95-109 (15 sider).

*) Gadamer, Hans-Georg (2008). Oversatt utdrag fra Die Aktualität des Schönen: Kunst als Spiel, symbol und Fest. I: K. Bale og A Bø-Rygg: Estetisk teori – en antologi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 355-370 (16 sider).

*) Grabar, A. og Chatzidakis (1965). Det kristne og bysantinske maleri. Oslo: Gyldendal, s. 29-53 (24 s.).

*) Harrison, Carol (1992). Beauty and Revelation in the Thought of Saint Augustine. Oxford: Clarendon Press, 3-24 og 97-110 (35 sider).

*) Hart, Aidan (2014). «The Theology of the Icon», i Beauty – Spirit – Matter: Icons in the Modern World. Herefordshire: Gracewing, s. 7-33 (26 sider).

*) Hellemo, Geir (1999). Guds billedbok. Virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder. Oslo: Pax, s. 71-113 og 195-228 (62 sider).

*) Hibbard, Howard (1983). Carvaggio. London: Thames and Hudson, 96-102 (7 sider).

*) Hvalvik, Reidar (2008). «Skapelse og syndefall i tekster og bilder. Ikonografiske merknader til Genesis-bildene i Ål stavkirke», i: Kunst og kultur 1 – 2008, s. 35-50 (11 s.)

*) Hägg, Thomas (1989). «Konstekfrasen som litterär genre och konstvetenskaplig källa», i Piltz (red): Bysans och Norden. Acta Univ. Upsaliensis. Figura Nr. 23, Uppsala, s. 37-50 (13 sider).

*) Jensen, Oddvar Johan (2005). Fra vegg til vegg i Moster gamle kirke: bilder som forkynnelse i kirkens rom. Bergen: NLA-forlaget, 41 sider ill.

*) Jørgensen, Dorthe (2003). Skønhedens Metamorfose. De æstetiske idéers historie. Odense: Syddansk Universitetsforlag, s. 13-33, 95-165 (87 s.).

*) Jørgensen, Hans Henrik Lohfert (2003). «Åpenbaringens retorikk. Middelalderens historiografi som reception og synskultur», i: Danbolt, Laugerud og Liepe Tegn, symbol og tolkning. Om forståelse og fortolkning av middelalderens bilder. København: Museum Tusculanums forlag, 139-154 (16 sider).

*) Kjeldsen, Jens E. (2011). Tale med billeder – tegne med ord: Det visuelle i antik retorik og retorikken i det visuelle. Oslo: Scandinavian Academic Press, s. 7-18 (12 sider).

*) Kristiansen, Ståle Johannes (2013). «’Middelalderens estetikk’ – en fruktbar anakronisme», i Skjønnhet og tilbedelse. Svein Rise og Knut-Willy Sæther (red.) Oslo: Akademika forlag, s. 59-76 (17 sider).

*) Kristiansen, Ståle Johannes (2008). «Hans Urs von Balthasar», i Kristiansen, S. og Rise: Moderne teologi. Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 273-89 (16 s.).

*) Kristiansen, Ståle Johannes (2016). «Mark Rothko: fasade og transcendens». Kunst og kultur 1 – 2016, s. 26-34 (9 sider)

*) Kristiansen, Ståle Johannes (2010). «Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion», i Sigrid Lien og Karoline Serch-Hansen: Talende bilder. Oslo: Scandinavian Academic Press / Spartacus, s. 91-107 (16 sider).

Kristiansen, Ståle Johannes (2014). Avdekning og tilsløring: Dionysius Areopagitens symboltenkning og Jean-Luc Marions ettermoderne kunstfilosofi (publisert på www.bora.uib.no) 190-245 (55 sider).

*) Ladis, Andrew (2008). «That Obscure Object of Desire», i Giotto’s O: Narrative, Figuration and Pictural Ingenuity in the Arena Chapel. Pennsylvania: The Pannsylvania State University Press, s. 53-85 (33 sider).

*) Ladner, Gerhart B. (1979). «Medieval and Modern Understanding of Symbolism – a Comparison», i Speculum 54, s. 223-256 (33 sider).

*) Laugerud, Henning (2010). «Altertavlen i Rollag Stavkirke. Historisk bruk, gjenbruk og kulturminne», i Lien og Serck-Hansen: Talende bilder. Tekster om kunst og visuell kultur. Oslo: Scandinavian Academic Press / Spartacus, s. 133-155 (17 s.)

*) Louth, Andrew (2005). «’Truly Visible Things Are Manifest Images of Invisible Things’: Dionysius the Areopagite on Knowing the Invisible», i de Nie, G., Morrison, K.F. og Mostert, M Seeing the Invisible in Late Antiquity and the Early Middle Ages. Turnhout: Brepols, s. 15-24 (10 sider).

*) Luther, Martin (2004). Utdrag fra Receiving both kinds of Sacraments, i Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader. Michigan/Cambridge: Eerdmans, s. 130-131 (2 sider).

*) Luther, Martin (2004). Utdrag fra A Sermon Preached by Martin Luther, Ecclesiastes, i Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader. Michigan/Cambridge: Eerdmans, s. 131 (1 side).

*) Luther, Martin (2004). Utdrag fra Against the Heavenly Prophets in the Matter of Images and Sacraments, i Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader. Michigan/Cambridge: Eerdmans, s. 132-134 (3 sider).

*) Manning, Russel Re (2009). «Tillich’s theology of Art», i R. Manning: The Cambridge Companion to Paul Tillich. Cambridge: Cambridge University Press, s. 152-172 (21 sider).

*) Maritain, Jacques (1953). Creative intuition in Art and Poetry. Washington: Pantheon Books, s. 3-34; 106-145 (70 sider).

*) Merton, Thomas (1981). «Theology and Creativity», i The Litterary Essays of Thomas Merton. New York: A New Directions Book, s. 355-370 (15 sider)

*) Milbank, Alison (2009). Chesterton and Tolkien as Theologians – The Fantasy of the Real. New York: T&T Clark, s. 12-28 (16 sider).

*) Moltmann, Jürgen (2004). Utdrag fra Theology and Joy, i Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader. Michigan/Cambridge: Eerdmans, s. 334-338 (5 sider).

*) Mæland, Leni (1997). «Å sjå mennesket i Kristus – kunst som formidler von til det moderne menneske», i Ung teologi 3 – 1997, s. 61-70 (10 sider).

*) Nichols, Aidan (2007). Redeeming Beauty. Soundings in Sacral Aesthetics (Hampshire: Ashgate, s. 53-69 (16 s.).

*) Pelikan, Jaroslav (1990). Imago Dei. The Byzantine Apologia for Icons. New Jersey: Princeton University Press, s. 67-98 (32 sider).

*) Sandström, Henning (1992). Ars gratia Dei: En studie i Thomas Mertons teologiska estetik. Lund: Lund studies in ethics and theology, s. 83-121 (37 sider).

*) Theodor Studiten (2004) Utdrag fra On the Holy Icons, i Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader. Michigan/Cambridge: Eerdmans, s. 69-71 (3 sider).

*) Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader (Michigan/Cambridge: Eerdmans, 2004), s. 315-328 (14 s.)

*) Thiessen, Gesa Elisabeth: Theological Aesthetics. -A reader (Michigan/Cambridge: Eerdmans, 2004), s. 15-43, 64-71 (35 s.)

*) Thomas Aquinas (1962). Tekstutdrag om skjønnhet fra verkene Summa Theologia, Kommentaren over Aristoteles’ etikk og Kommentaren over De guddommelige navn; i: The Pocket Aquinas. Red: Vernon J. Bourke. Washington: Washington Square Press Books; s. 261-282 (21 s.)

*) Tillich, Paul (1964). «Protestantism and Artistic Style», i Theology of Culture (Oxford: Oxford University Press, s. 68-75. (8 sider)

*) Tolkien, J.R.R. (2001). Silmarillion. Oslo: Tiden Norsk Forlag, s. 15-32 (17 sider).

 *) Tolkien, J.R.R. (1995). «Mythopoeia», i Trær og blader. Oslo: Tiden Norsk Forlag, s. 141-151 (11 sider).

*) Viladesau, Richard (2006): The Beauty of the Cross: The Passion of Christ in Theology and the Arts – from the Catacombs to the Eve og the Renaissance (Oxford: Oxford University Press, s. 3–55. (52 sider)

*) Weitzmann, Kurt (1978): The Icon. New York: George Brazillier, s. 40-51 og 74-95 (32 sider).

*) Winje, Geir (2012). «Religiøs kunst i undervisningen», i Guddommelig skjønnhet – kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget, s. 275-287 (13 sider).

Ca. 1350 sider
(NB: Alle illustrasjoner teller med som sider)