Forkunnskapskrav

• KRLE1, 30 stp.
• KRLE2, 30 stp.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 1-7 med masterfag KRLE.

Innledning

I dette emnet får studenten arbeide med avansert teoretisk stoff om tema som kristendom, religionsvitenskap, filosofi og religionsdidaktikk. Etiske perspektiver kan tas opp både i kristendomsdelen og i filosofidelen. Emnet er rammet inn av en profesjonsrettet tilnærming, og søker å legge til rette for at studentene blir eksperter i sitt felt. Slik blir de også brobyggere på veien mellom klasserommet og akademia.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og kirkehistorie
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk og inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og kritisk vurdere sentrale problemer, begreper og tema innenfor kristendomskunnskap
• kunne identifisere et filosofisk problem og kritisk diskutere argumenter for og imot ulike løsninger på problemet.
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Innhold

Innhold

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på  kristendomskunnskap, religionsvitenskap, religionsdidaktikk og filosofi.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser.

Emnet er organisert i fire deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og / eller systematisk teologi.

Del B: Religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om religion i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk og filosofi (7,5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten få avansert kunnskap om filosofisk forskning i metafysikk, erkjennelsesteori, religionsfilosofi og / eller moralfilosofi.

Del D: Religionsdidaktikk (7,5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar og dagsekskursjoner.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Arbeidskrav 1: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
• Arbeidskrav 2: Studenten skal presentere ett undervisningsopplegg for en del av emnet.
• Arbeidskrav 3: Utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson Study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Studenten leverer en hjemmeoppgave på 5000 ord. Problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten en skoleeksamen med varighet på 5 timer.

Vurderingen har følgende vekting:

• Hjemmeoppgave (51 %)
• Skoleeksamen (49 %)

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Tillatte hjelpemidler

I arbeidet med hjemmeoppgaven er er det lov å anvende pensum og annen litteratur. Det er viktig at studenten følger god skikk for sitat og referering.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått før en kan begynne på masteroppgaven.

Praksis

Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Digital litteraturliste

Litteratur og faglige ressurser finner du her.