Forkunnskapskrav

Norsk 1 og Norsk 2.

Relevans i studieprogrammet

Emnet er obligatorisk del av Grunnskolelærerutdanning 1-7, Master i norsk.

Innledning

Emnet Praktisk språk- og tekstarbeid vil særlig fokusere på praktisk arbeid i norskfaget, fordelt på tre delemner. Studenten må følge en obligatorisk modul knyttet til 1.-7.trinn, og vil få anledning til å velge et språklig og et litterært delemne. Utvalg av delemner vil variere noe fra semester til semester.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert profesjonsrettet kunnskap i norsk med spesialisert innsikt i praktisk språk- og tekstarbeid
• har inngående kunnskap om profesjonsrettet forskning og praktiske arbeidsmetoder knyttet til norskfaglig arbeid
• har avansert kunnskap om hvordan praktisk opplæring i arbeid med språk og tekst kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov på barnetrinnet
• har inngåande kunnskap om begynneropplæring, progresjon i undervisning og elevers læring i norskfaget på barneskolen

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i norsk som fremmer mestringserfaringer for eleven og som fremmer undersøkende og kritiske tenkemåter hos eleven.
• kan ta særlig ansvar for å utvikle, delta i og lede inkluderende faglige læringsmiljø som bygger på norskfagets tradisjoner og fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser i norskfaglige emner
• kan bruke prinsipp for norskfagets læringsorienterte vurdering på avansert nivå og slik bidra til at elevene på barneskolen lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan gjennomføre fagdidaktiske og praksistilknyttede utviklingsprosjekt i tråd med forskingsetiske normer
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskingsbasert begynneropplæring og undervisning som sikrer den faglige progresjonen til alle elever på barneskolen
• kan vurdere analoge og digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler norskfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med norskfaget som grunnlag
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og bidra i skolens demokratiske danningsoppdrag
• mestrer norskfagets varierte uttrykksformer og kan formidle faglig avansert forsknings- og utviklingsarbeid
• kan ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skolen på tvers av egne faggrenser
• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for norskfaget i barneskolen

Innhold

Praktisk språk- og tekstarbeid er et 30-studiepoengsemne fordelt på tre 10- studiepoengsmoduler: en modul om lesing, skriving og muntlighet, en modul om et litterært emne og en modul om et språklig emne. De litterære og språklige modulene vil kunne variere fra år til år; studieåret 2020-21 er den litterære modulen «Litteraturen som didaktikk - didaktikk i litteraturen» og den språklige modulen «Språk og samfunn». Gjennom arbeid med emnet, utvikler studenten fagforståelse knyttet til avgrensede, men generelle og viktige norskfaglige tema på barnetrinnet. Emnet har et didaktisk perspektiv. Fordypningen vil i seg selv bidra til å forberede et selvstendig forskningsarbeid og samtidig ha høy praksisrelevans for arbeid med norskfaglige tema i barneskolen. Avsluttende vurdering er mappeeksamen.

1. Lesing, skriving og muntlighet

Modulen ser på lesing, skriving og muntlighet i et literacyperspektiv, og vil gi studenten inngående kjennskap til språklige grunnleggende ferdigheter, og deres betydning i vår kultur, i samfunnsliv og skole og ikke minst i norskfaget som fagspesifikke ferdigheter. Det vil være fokus både på begynneropplæring og den videre opplæringen i lesing, skriving og muntlighet. Modulen vil ta opp didaktiske muligheter og utfordringer når det gjelder produksjon og resepsjon av tekster i ulike sjangre, analoge så vel som digitale Modulen har et tydelig didaktisk perspektiv, og vil ha fokus på emner som tilpasset opplæring, estetiske læringsprosesser og læringsorientert vurdering.

2. Litterær modul: Litteraturen som didaktikk - didaktikk i litteraturen

Tekstar, både skriftlege og munnlege, har historisk ofte hatt didaktisk grunngjeving: Folk skulle lære noko; ein synsmåte eller ein bodskap skulle innprentast. Dette galdt både moralsk, religiøst og praktisk; til dømes kunne skikk og bruk, hygiene og så vidare få diktarlege formidlingskanalar. Grensene mellom sakprosa og skjønnlitteratur er ikkje skarpe. I dette delemnet er det likevel hovudsakleg skjønnlitterære tekstar som vert studerte. Delemnet vil både gi døme på historiske didaktiske tekstar og peike på didaktiske trekk i nyare utgivingar. Arbeidet med tekst og teori vil vonleg gi studenten reiskapar for å lese analytisk og kritisk, og kunne identifisere didaktiske element i litteratur og tekst som born og vaksne vert presenterte for. I emnet tar vi omsyn til kjerneelement, tverrfaglege tema og kompetansemål i den nye læreplanen, og legg vekt på djupnelæring.

3.  Språklig modul: Språk og samfunn

Delemnet Språk og samfunn vil undersøke korleis vi forstår verda gjennom språk og korleis menneskeleg erfaring kan manifestere seg gjennom språklege uttrykk - frå metaforar til talemålsvariasjon til namn. Språk er ein identitetsmarkør, eit kommunikasjonsverktøy og material. I Språk og samfunn vil arbeid med ulike perspektiv på språket vise korleis språk er berar av meining langt utover det språkbrukaren kanskje sjølv er medviten om. Språk vekker sterke kjensler, noko vi ser nesten årleg i debattar kring språksituasjonen i Noreg, og delemnet Språk og samfunn vil også drøfte normerings- og språkrøktspørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

• Forelesninger
• Seminar med aktiv studentdeltakelse
• Gruppeseminar
• Grunnskolepraksis
• Selvstudium

Studentene bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utenfor obligatorisk undervisning.

Arbeidsomfang

900 timer inkludert selvstudium.

Arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav:  

• ett seminarinnlegg  
• respons på medstudents seminarinnlegg 
• inntil tre fagtekster 
• utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet
• det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, målform og innleveringsfrist vil bli gitt i undervisningsplanen for faget. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Mappeeksamen, individuell

Studenten skal levere en mappe med to fagtekster og et refleksjonsnotat. Hver fagtekst skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) eller tilsvarende, refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 500 ord (+/- 10 %).  

Begge målformer skal være representert i eksamensmappen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Eksamensspråk

Norsk.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette med Masteroppgaven (45 stp).

Praksis

Se relevante læringsutbytteformuleringer og ellers egen praksisplan for MGLU 1-7

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Digital litteraturliste

Litteratur og faglige ressurser finner du her.
Litteratur og faglige ressurser finner du her.
Litteratur og faglige ressurser finner du her.