Grunnskolelærerutdanning, 1.-7. trinn

Studiets formål

Grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen gir solid basis for et givende og krevende yrke. Skolen er et viktig fundament for samfunnet. Her blir mye av grunnlaget for utvikling og danning av kunnskap, identitet, ansvarsfølelse og deltagelse lagt. Ut fra et kristent verdigrunnlag og et pedagogisk helhetssyn ønsker vi på NLA Høgskolen å danne faglig dyktige, reflekterte og ansvarlige lærere som kan lede gode læringsprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger. Skolen trenger lærere som kan sitt fag, som kan undervise i fagene og som har elevens beste i sentrum. Det er avgjørende at lærere kan skape et inkluderende læringsmiljø og verdsette mangfold. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både estetisk og etisk bevissthet og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en lærer.

Utdanningen skal legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling i yrket og fremme en reflektert holdning til egen undervisningspraksis. Gjennom møte med forskning skal studentene styrke sin evne til kritisk å vurdere og til å ta i bruk ny kunnskap.

Grunnskolelærerutdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen læreridentitet.

For å forberede til oppgaver innen undervisning og oppdragelse vil studentene møte ulike fag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og praksis. Utdanningen skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper samt innsikt i forhold til grunnleggende ferdigheter. NLA Høgskolen har som mål å bygge opp læringsfelleskap gjennom forelesninger, seminar, verksted, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Gjennom en variert praksis i grunnskolen vil studentene få kjennskap til og øvelse i lærerens håndverk og ledelse av læringsprosesser og ellers utvikle egen profesjonsforståelse. Studentene blir tildelt en veileder og tar del i et profesjonsveiledningstilbud som gir hjelp til refleksjon og utvikling.

Lærerutdanningen er krevende fordi studentene skal utvikle mange typer kvaliteter. Studentene skal utvikle en helhetlig kompetanse av kunnskaper, ferdigheter og verdier som danner grunnlag for personlig vekst og danning og som er formende for egen læreridentitet. Lærere trenger å utvikle gode kommunikasjons- , ledelses- og samhandlingsferdigheter. Utdanningen skal forberede studentene på de krav og forventninger som samfunnet stiller til skolen, og de må utvikle forståelse for sammenhengen mellom lærerens arbeid og skolens funksjon i samfunnet. Utdanningen har mye å formidle til studenten, men ønsker også å legge til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle sin egenart og sine sterke sider.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske spørsmål og verdigrunnlaget for disse, og refleksjon over yrkesetiske problemstillinger blir vektlagt.

Opptakskrav

I grunnskolelærerstudiet er generell studiekompetanse opptaksvilkår. I tillegg stilles det krav om minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum 3 i norsk (393 timer) og 4 i matematikk (224 timer). En dekker også karakterkravet i matematikk hvis en har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Søkere som dekker opptakskravene til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanninger etter den gamle ordningen, men som i 2016 ikke dekker kravet om minst karakteren 4 i matematikk, vil få tilbud om forkurs.

Krav om politiattest

Studenter i lærerutdanning må levere politiattest ved studiestart. Jfr. Forskrift om politiattest til høyere utdanning 2007.

Krav om skikkethet

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen er todelt: løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering. Vurdering av skikkethet bygger på nasjonal Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Ansvar for å melde tvil om skikkethet påligger både praksisfeltet og veiledere/faglærere på høgskolen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte særskilt for kandidater 1.-7. trinn:

Kandidaten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropp­læring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid medelevenesgrunnleggende ferdigheteri åuttrykke seg munt­lig, lese, uttrykke seg skriftlig, regneog bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp:

Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunn­skolelærer­utdanningene.

KUNNSKAP

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunderskolens formål, verdigrunnlag, læreplaner ogeleversulikerettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsres­surser og læringsare­naer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen tilelevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvik­lingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifiserebehov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
• kan identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og på bakgrunn av faglige vurderinger kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Studiets oppbygning

Grunnskolelærerutdanning 1-7 kvalifiserer for arbeid fra første til sjuende

trinn i grunnskolen. Utdanningen er fireårig. Fagene norsk 30

studiepoeng (sp), matematikk 30 sp, pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 60 sp samt praksis er

obligatorisk. I tillegg må studentene velge fag i et omfang av 120 sp.

Studenten skal ha minst fire skolefag, og minst ett av disse skal være på

60 sp. Et skolefag på 30sp kan erstattes med et skolerelevant fag på 30sp.

Første studieår kan studentene velge mellom naturfag, religion og livssyn og etikk (RLE). Andre fag samt påbygging til

60 sp kan velges 3. og 4.studieår enten ved NLA eller ved andre høgskoler.

Studenter som ønsker det, kan 4. og 5. år ta masterutdanning.

Hvert studieår er avsluttet og har en overordnet profil. Alle deler av

undervisningen er obligatorisk første studieår.

Fagfordeling:

Praksisorganisering

Innhold

Grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen gir solid basis for et givende og krevende yrke. Skolen er et viktig fundament for samfunnet. Her blir mye av grunnlaget for utvikling og danning av kunnskap, identitet, ansvarsfølelse og deltagelse lagt. Ut fra et kristent verdigrunnlag og et pedagogisk helhetssyn ønsker vi på NLA Høgskolen å danne faglig dyktige, reflekterte og ansvarlige lærere som kan lede gode læringsprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger. Skolen trenger lærere som kan sitt fag, som kan undervise i fagene og som har elevens beste i sentrum. Det er avgjørende at lærere kan skape et inkluderende læringsmiljø og verdsette mangfold. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både estetisk og etisk bevissthet og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en lærer.

Utdanningen skal legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling i yrket og fremme en reflektert holdning til egen undervisningspraksis. Gjennom møte med forskning skal studentene styrke sin evne til kritisk å vurdere og til å ta i bruk ny kunnskap.

Beskrivelse

Ledelse

Årsgrupper (ÅG)som består av representanter fra alle fag knyttet til studieåret, representant fra praksis og valgte studenter, har ansvar for planlegging og gjennomføring av det enkelte studieår. Årsgruppen ledes av årstrinnsleder som har et utvidet ansvar for samarbeid med praksis og studieadministrasjon, koordinering av timeplan, oppfølging av studenter og fagovergripende tema. Årstrinnslederne tilhører et programråd ledet av programansvarlig. Programråd koordinerer studieårene, videreutvikler tilbudene og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer. Samarbeid om grunnleggende ferdigheter er forankret i emneplanene for norsk, matematikk og pedagogikk. Flere av de fagovergripende tema er forankret i PEL sin emneplan, men forutsetter samarbeid over faggrenser. Hvert studieår har en felles profileringsuke med fagovergripende tema. Uken planlegges og gjennomføres av en prosjektgruppe med 4 regifag under ledelse av årsgruppeleder.

Profilering av år

Første studieår: Å være

Læreren er en avgjørende faktor for elevers læring og utvikling. Første studieår setter søkelys på lærerrollen og lærerens ulike arbeidsoppgaver. Læreren skal lede elevenes læringsarbeid og må kjenne sitt fag, men også seg selv. Å være angir overordnet fokus for første studieår. Å være signaliserer en åpen og undrende inngang mot lærerrollen. Studenten blir møtt på egne premisser med respekt for erfaringer og kunnskap de bærer med. Gjennom studiet skal studenten videreutvikle sine personlige kvaliteter, bli møtt med interesse og positiv nysgjerrighet og delta i utfordrende felleskap. Det skal legges til rette for opplevelser som beriker studentene og forløser oppfinnsomhet og kreativitet. Å være som idè søker å utvide studentenes evner til erkjennelse, opplevelse, utfoldelse og deltagelse og gjennom dette utvikle personlige engasjement, skapende krefter og formidlingsevne. Det samarbeides på tvers av fag om fagovergripende tema som generell del av gjeldende læreplan og klasseledelse.

Andre studieår: Å kunne

God læring er avhengig av innsats og arbeid. Andre studieår har den lærende eleven i sentrum og setter søkelys på læringsprosesser, mestring og mangfold. Å kunne angir overordnet fokus på andre studieår. Studentene må oppdage at faglig innsikt er forutsetning for å lede elevenes læringsarbeid. De må tilegne seg fundamentale begreper og strukturer innenfor fag, og selv erfare hvordan god undervisning og variert læringsmiljø legger til rette for innsats, læring og mestringsopplevelser. Studiet skal bidra til at studentene får tillit til egne evner og muligheter. Å kunne som idè angår det å ha noe å tre fram med, ha evne til presentere lærestoff og ikke minst å ha noe å dele med elevene. Studentene må gjøres oppmerksom på hvordan mangfold i klasserommet kan være en ressurs og en berikelse. Det skal legges til rette for læring i samspill med andre og styrking av studentenes evne til samhandling og til å bygge relasjoner. Det samarbeides på tvers av fag om fagovergripende tema som grunnleggende ferdigheter og læringsplakaten.

Tredje studieår: Å se

Skolen er en viktig aktør i samfunnet, og lærere har en sentral samfunnsoppgave. Tredje studieår vektlegger samfunnsperspektivet og læreren som del av et profesjonelt fellesskap. Å se antyder overordnet fokus på tredje studieår. Studentene skal utforske det å se seg selv som forbilde og rollemodell og våge å stå fram som tydelige, levende og bevisste voksne. Ved å oppøve det estetiske blikket til å oppleve, føle, reflektere og forstå form og innhold, kan studentene utvikle en estetisk bevissthet. De skal få erfaring med å se sin virksomhet som et etisk anliggende, og de gjøres oppmerksom på det moralske ansvar som følger med lærerrollen i møte med både elever og deres foreldre. Helt avgjørende er også forståelsen for at lærere må fremme fellesskapet i skolen , men også se den enkelte. Studiet skal bidra til at studentene blir bevisst sitt samfunnsansvar og utvikler både et moralsk og kritisk ansvar for det samfunn, og den verden vi lever i. Å se som idè forutsetter en ansvarlig oppmerksomhet som innebærer å se med hjertet, ha evne til å se framover og vilje til å ta ansvar. Det samarbeides på tvers av fag om fagovergripende tema som flerkulturelt læringsmiljø, samene som urfolk, toleranse og skole-hjem.

Eksamen og vurdering

Vurderings formene viser i hvilken grad studenten oppfyller kravene til læringsutbytte, og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. Med utgangspunkt i danningsbegrepet skal det være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studentene møter lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studentene vil møte en systematisk underveisvurdering slik at de kan målrette egen innsats.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Evaluering

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen