Målgruppe

Studenter som ønsker et studium i teologi med tanke på kvalifisering for tjeneste som prest eller i andre lederoppgaver i kirke- og organisasjonsliv, og som planlegger å ta mastergrad i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner. Opptak på masterstudiet krever gjennomsnittskarakteren C eller bedre på bachelorstudiet.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Læringsutbytte

Studiet har som overordnet siktemål at kandidaten skal ha et totalt læringsutbytte som, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, ivaretar kandidatens faglige danning.

Kunnskap
Studenten skal

• ha grunnleggende kjennskap til sentrale bibeltekster
• ha grunnleggende kjennskap til gresk og hebraisk
• ha kjennskap til kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om de viktigste kristne kirker og trossamfunn
• ha oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
• ha kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge
• kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet teologi og religion, og slik også være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor dette.

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende faglig kunnskap og oppdatere denne på en måte som viser evne til å treffe begrunnede valg i sin yrkesutøvelse i kirke og samfunn reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer i yrkesutøvelsen
• kan reflektere over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet.
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske holdninger
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger gjennom relevante uttrykksformer
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver innenfor faget teologi, også som prosjekter over tid, alene eller i samarbeid med andre
• kan arbeide kollegialt og drøfte erfaringer med andre, og slik kunne bidra til god praksis

Studiets oppbygning

Ex. phil., ex.fac. og påbyggingsemner kan tas i andre semester enn oppgitt i modellen, se forkunnskapskrav og undervisningssemester i emneplan for det enkelte emnet.

Innhold

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og første året i bachelor i religion og kultur. Det kan også brukes som del av en bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL).

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt. Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner: Faget vil søke etter og kritisk etterprøve begrunnede svar på hva som er sant og rett. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner. Det akademiske faget teologi bygger på sterkt disiplindelte forskningstradisjoner. Samtidig relaterer studiefaget til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Dette må gjøres med skarpt blikk for stoffets relevans for barn og unge spesielt og for det moderne samfunn generelt. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Dette nødvendiggjør også en orientering mot vårt samfunns kultursituasjon. Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Arbeids- og undervisningsformer

Organisering

Bachelorstudiet er bygd opp av emner på 10 og 20 studiepoeng (sp) på grunn- og mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 sp. En bachelorgrad skal inneholde 180 sp. For å få bachelorgraden i teologi må studenten ha 160 studiepoeng kristendomsfaglig innhold i sin fagkrets. I tillegg kreves ex.phil. og ex.fac.

Obligatoriske emner mellomnivå

Valgfrie emner

De obligatoriske emnene utgjør 160 studiepoeng av en bachelorgrad på

180 sp. De siste 20 poengene kan tas fra de valgfrie emnene på

bachelornivå.

Første år av bachelorgraden er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE. Studentene begynner som oftest på studiet i høstsemesteret og avlegger da eksamen i emnene RELL110, REL120 og REL130. I vårsemesteret tar de så REL150 og TEOL120 sammen med TEOL140. Undervisningsplanen for studieåret er lagt opp ut fra dette normalløpet.

Det er også mulig å starte studiet i vårsemesteret og studere/følge undervisningen i de emnene som det da blir undervist i. Det er også mulig å ta EX101 Ex. phil., EX 102 Ex. fac. og/eller noen mellomnivåemner i løpet av det første studieåret (se forkunnskapskrav for det enkelte emne).

For studenter som følger det ordinære studieløpet, uten sommersemester i Israel og Palestina, består det andre årets.høstsemester av mellomnivåemnet KME201 Kristologi i møte med vår tid, EX101 Ex. phil og første del (10 sp) av språkstudiet, enten NTGRE101 Nytestamenlig gresk eller BIHEB101 Bibelhebraisk. Disse emnene videreføres i kommende vårsemester med 10 sp. (Det gis undervisning i henholdsvis gresk og hebraisk annethvert studieår). I fjerde semester velges i tillegg til språkemnet enten KME211 Gammeltestamentlig metode og eksegese eller KME212 Nytestamentlig metode og eksegese, avhengig av om det undervises i gresk eller hebraisk dette semesteret. Tredje studieår (høst) tar studentene emnet KME203 Kirke, stat og samfunn, NTGRE101 eller BIHEB101 pluss et valgemne (LAT101, LAT102, REL140, KME204-214 eller RELPED110, 120, 130, 210 eller TEOL230). Siste semester (vår) fullføres språkstudiet samtidig med enten KME211 eller KME212. I tillegg velges et emne LAT101, LAT102, (REL140, KME204-214 eller RELPED110, 120, 130, 210 eller TEOL230). (NB: Emnene KME208, 213 og 214 undervises kun sommersemester i Israel. Emnet KME213 kan kun tas på sommersemesteret.)

Om man velger sommersemester i Israel og Palestina, følger man andre studieår samme opplegg som det ordinære studieløpet: på høsten KME201, EX101 og det språkfaget som undervises dette studieåret (NTGRE101 eller BIHEB101), på våren EX102, fullføring av språkfaget og det tilhørende metode- og eksegeseemnet (KME211 eller KME212). Tredje studieår velger studentene KME203 og første del av språkfag nummer to (10 sp). I tillegg blir det gitt anledning til å starte på et masteremne; KMA302. I fjerde semester fullføres språkstudiet samtidig med enten KME211 eller KME212. De siste 10 sp kan utgjøres av masteremnet KMA303. På sommersemesteret i Israel kan man avlegge eksamen i emnene KME208, KME213 og KME214. Bachelorgraden vil da bestå av de emnene som er tatt på bachelornivå. (Graden skal inneholde 180 sp, evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift.). De to masteremnene vil være begynnelsen på en mastergrad.

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130, TEOL210 og TEOL220. Disse emnene blir ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved VIDMisjonshøgskolen i Stavanger etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene innbyrdes og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen senest to år etter utløpet av normert studietid. I spesielle tilfeller kan en søke om å få denne fristen utsatt. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen angi hvilken studieplan de følger.

Eksamen og vurdering

Varierte vurderingsformer benyttes. Se emnebeskrivelsene.

Videre studier

Bestått bachelorgrad i teologi med gjennomsnittskarakteren C eller bedre gir grunnlag for opptak på mastergradsprogrammer innen faget, og bestått mastergrad i teologi gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogrammer i kristendomskunnskap og teologi (Ph.D. og dr. theol.). Opptaket forutsetter at den institusjonen som tar studenter opp på doktorgradsstudiet, må godkjenne prosjektbeskrivelsen og finansieringen av doktorgradsstudiet.

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta praktikumsemnene TEOL130, TEOL210 og TEOL220. Disse emnene utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi.

Relevans

Bachelor i teologi er første del av en presteutdanning. Graden kan også kvalifisere for andre yrker og oppgaver i kirke, misjon og samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Den kan videre inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Evaluering

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Undervisningstilbudet i kristendomskunnskap/teologi som helhet evalueres én gang i året.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/