Fører til grad/tittel

Bachelor i teologi.

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium i teologi med tanke på kvalifisering for tjeneste som prest eller i andre lederoppgaver i kirke- og organisasjonsliv, og som planlegger å ta mastergrad i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner. Opptak på masterstudiet krever gjennomsnittskarakteren C eller bedre på bachelorstudiet.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Krav om politiattest

Det er krav om politiattest knyttet til praksis i emnet TEOL140, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6.

Krav om skikkethet

Nei.

Læringsutbytte

Studiet har som overordnet siktemål at kandidaten skal ha et totalt læringsutbytte som, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, ivaretar kandidatens faglige danning.

Kunnskap
Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale bibeltekster
• har kunnskap omgrammatiske elementer og et basisordforråd i nytestamentlig gresk og bibelhebraisk
• har kunnskap om kirkehistoriske epoker, sentrale hendelser i kirkens historiske utvikling og kunnskap om ulike kristne retninger
• har oversikt over den historiske utviklingen til kristendommen, jødedommen og islam, og deres utbredelse i verden i dag
• har kunnskap om kristendommens kulturelle betydning for det norske samfunnet, om religiøst mangfold og religionsdialog i dagens Norge

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende teologisk faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen faget og treffe begrunnede valg
• kan tolke en bibeltekst på grunnspråket
• reflekterer over de kulturelle uttrykk og bidrag til livstolkning som kristendommen har gitt i det norske samfunnet
• kan anvende bibelfaglig og teologihistorisk materiale i arbeidet med aktuelle teologiske problemstillinger
• kan oppdatere sin faglige kunnskap basert på forskning på området

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til å være formidler og leder i en kirkelig sammenheng
• kan formidle teologisk fagkunnskap på ulike måter i en akademisk og kirkelig sammenheng
• kan planlegge og gjennomføre arbeid med ulike typer teologiske problemstillinger gjennom ulike metoder og av ulikt omfang
• kan løse teologiske problemer gjennom dialog med andre og i bevissthet om den praktiske konteksten de kan oppstå og må løses i
• kan finne nye løsninger på aktuelle teologiske problemer basert på Skrift og bekjennelse

Studiets oppbygning

Obligatoriske emner (160 stp):

Normalt 1. år:

REL111 Jødedom, kristendom og islam 15 stp (undervises høst)

TEOL111 Bibelen: tekst, tolkning og formidling 15 stp (undervises høst)

REL150 Livssyn og etikk 10 stp (undervises vår)

REL113 Religion, kultur og samfunn 10 stp (undervises vår)

TEOL140 Teologi for en misjonal kirke 10 stp (undervises vår)

Normalt 2./3.år:

BIHEB101 Bibelhebraisk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

NTEGRE101 Nytestamentlig gresk 20 stp (undervises annenhver høst+vår)

TEOL212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp (undervises annenhver vår)

TEOL201 Kristologi i møte med vår tid 10 stp (undervises hver vår)

TEOL203 Kirke, stat og samfunn 10 stp (undervises hver høst)

EX101 Examen philosophicum 10 stp (undervises hvert semester)

EX102 Examen facultatum 10 stp (undervises hvert semester)

Valgemner (minst 20 stp velges blant disse):

(evt. overskytende emner kommer på egen karakterutskrift)

REL208 Jødedom 10 stp,

REL213 Jesus og Galilea 10 stp

REL214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 stp (REL208, 213 og 214 undervises årlig på Sommersemester i Israel og Palestina)

REL207 Religion, Myth and Identity in Popular Culture 10 stp (undervises vår)

LAT101 Innføring i latin 10 stp og/eller LAT102 Latinske tekster og grammatikk 10 stp (undervises ved behov/interesse)

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet 10 stp (undervises hver vår)

RELPED110 Relasjonsledelse 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED120 Ledelsesfilosofi 10 stp (blokkundervisning, høst) 

RELPED210 Nasjonale breddetiltak i trosopplæring 10 stp (undervises ved behov/interesse)

Studenter som ønsker det, kan i løpet av andre og tredje studieår også velge å ta integrert praktisk-teologisk utdanning med emnene TEOL130 Innføring i praktisk teologi, TEOL210 Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis og TEOL220 Sjelesorg med institusjonspraksis. Disse emnene blir normalt ikke en del av bachelorgraden men utgjør første halvår av praktikumsstudiet. Andre halvår av den praktisk-teologiske utdanningen kan avlegges ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo (MF) eller ved Misjonshøgskolen i Stavanger (VID) etter fullført master i teologi og integrert praktisk-teologisk utdanning.

Innhold

Første året av bachelorstudiet i teologi er delvis sammenfallende med årsstudiet i KRLE og første året i bachelor i religion og kultur på den ene side og årsstudium/bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) på den annen side. 

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse. I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner og forskningstradisjoner.

Studiefaget forholder seg samtidig til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor 

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering

Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og livssynsåpne samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Arbeids- og undervisningsformer

Det er lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og noen tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentene og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det tilbudt veiledning i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Innenfor rammen av slik veiledning blir det gitt generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), og konkrete råd og kommentarer til oppgaver. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer denne veiledningen studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer, på grunnlag av studieplanens emnebeskrivelser med tilhørende forventet læringsutbytte, viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Eksamen og vurdering

Varierte eksamens- og vurderingsformer benyttes, slik som skriftlig skoleeksamen, hjemmeoppgaver, hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Praksis

Praksiselementer inngår i følgende obligatoriske emner i graden:

TEOL111 Øvelse i formidling av en bibeltekst (andakt el.l.)

TEOL140 35-40 timer praksis i menighet og feltobservasjon av en gudstjeneste/kristent møte

Utveksling og internasjonalisering

Studentene anbefales å delta på Sommersemester i Israel og Palestina.

Det er mulighet for utvekslingsopphold hos institusjoner NLA Høgskolen har avtale med (se https://www.nla.no/for-studenter/utveksling2/ for nærmere informasjon om tilbud og søknadsprosess). Innpasning av emner fra utvekslingsopphold i graden skal godkjennes av fagmiljøet. Søknad om dette rettes til studieadministrasjonen.

Videre studier

Bachelor i teologi grunnlag for opptak på Master i teologi (NLA Høgskolen krever gjennomsnittskarakter C eller bedre) eller lignende.

Relevans

Bachelor i teologi er primært første del av en presteutdanning. Graden kan også kvalifisere for andre yrker og oppgaver i kirke, misjon og samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Den kan videre inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk med innslag av engelsk.

Evaluering

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/