Fører til grad/tittel

Master i grunnskolelærerutdanning 1-7

Studiets formål

Grunnskolelærerutdanning 1-7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.-7. trinn. Slike lærere skal ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i barnas liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barna på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer.

Lærere på 1.-7. trinn gir barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder for barna. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utviklingen av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet.

Studenten velger masterfag første studieår. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1-7- utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisstudiet skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Målgruppe

Målgruppe er studenter som vil bli grunnskolelærere på barnetrinnet 1.-7. trinn

Opptakskrav

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4.

Krav om politiattest

Det er krav om politiattest jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6.

Krav om skikkethet

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i henhold til § 3 og § 6 i Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

Læringsutbytte

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
• har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage – skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
• har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Studiets oppbygning

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 1-7 tilbyr masterfagene norsk, KRLE og profesjonsrettet pedagogikk. Studenten skal ha minst 60 sp i sitt masterfag i løpet av de tre første årene. Studentene velger masterfag i slutten av første semester. Utenom masterfag må studenten gjennomføre de obligatoriske fagene norsk 30 sp, matematikk 30 sp og PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til 1.-3. studieår og 30 sp til 4.-5.år). Utover dette kan studenten velge mellom undervisningsfag 30 sp og skolerelevant fag 30 sp (f.eks profesjonsrettet pedagogikk). Studenten kan selv velge to fag i løpet av de tre første studieårene. Studenten velger ett fag ved oppstart første studieår, og ett fag ved oppstart andre studieår.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger KRLE 1 30 sp og fordypningsemne KRLE 2 30 sp.

Masterfaget norsk bygger på obligatorisk Norsk 1 30 sp og i tillegg må studenten velge fordypningsemne Norsk 2 30 sp.

Masterfaget profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp og et undervisningsfag på 30 sp i fjerde studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene. Studenten kan da velge mellom norsk og KRLE.

Studenten må ha 60 sp i minst ett av undervisningsfagene som høgskolen tilbyr, i løpet av de tre første årene for å oppfylle kravet i rammeplanen. Studenten gjennomfører i tredje studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven.

Praksis i utdanningen:

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentens fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærer hvor studenten kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. I tillegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolens veileder deltar.

Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (intern veileder) har møteplasser med studenter og praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studenten kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser. Praksis 4.-5.studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis. I praksis knyttet til 4. studieår skal praksisoppgavene ha en FoU-tilnærming.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole og vil foregå i en barnehage. Denne blir lagt til 4. semester. Faglærerne (interne veiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2. studieår.

Oppbygging av studiet1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (10sp) og Matematikk 1 (10 sp). 5 uker praksis. 2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas 2. studieår. Andre studieår er det muligheter for utvekslingsopphold i utlandet. 6 uker praksis.3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp) og et fordypningsfag Norsk 2 (30 sp) eller KRLE 2 (30 sp). 6 uker praksis 4. studieår består av videre fordypning i norsk (30 sp) eller KRLE (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis.5. studieår

består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis

Grunnskolelærerutdanning 1-7
Syklus 2	Vår     5.år       Høst	Masteroppgave 45sp Norsk, KRLE eller Profesjonsrettet pedagogikk				Praksis 30 dager
				Pedagogikk og elevkunnskap 2 15sp
	Vår       4.år       Høst	Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk 15 sp		Pedagogikk og elevkunnskap 2 15sp
		Norsk eller KRLE 30sp
Syklus 1	Vår       3.år       Høst	Fordypning 30sp   Norsk 2 eller KRLE 2				Praksis 80 dager + 5 dager
		Norsk 1 10sp	Matematikk 1 10sp		Pedagogikk og elevkunnskap 1 10sp
	Vår       2.år       Høst	Norsk 1 10sp	Matematikk 1 10sp		Pedagogikk og elevkunnskap 1 10sp
		Valg 30sp   KRLE1/Profesjonsrettet pedagogikk
	Vår       1.år       Høst	Norsk 1 10sp	Matematikk 1 10sp		Pedagogikk og elevkunnskap 1 10sp
		Valg 30sp   Musikk1 / Kunst og håndverk 1 / Naturfag1

 

 

Innhold

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og i praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), begynneropplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i de obligatoriske fagene og i tillegg i praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). Studenten møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen.

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven.

Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk skal bygge opp studentens forskningskompetanse.

Tabell 1. Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger:

Kategori	1.studieår	2.studieår	3.studieår	4.studieår	5.studieår
Hoved- tema	Å være student og lærer	Tilpasset opplæring	Profesjons-etikk, verdier og mangfold	Skolen som institusjon	Skolen i samfunnet og kulturen
Praksis tema	Klasseledelse og grunn-leggende ferdigheter Relasjons kompetanse	Tilpasset opplæring Begynner-opplæring Overgang barnehage/ skole	Flerkulturelt læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser Skole/hjem-samarbeid	Forskerblikk Utviklings- og endrings-arbeid Skolens plass i samfunnet
Praksis omfang	5 uker	6 uker	6 uker	5 uker	1 uke
Tverr- faglige tema	Akademisk lesing og skriving	Flerspråklig praksis og samiske tema	Mangfold, psykososialt læringsmiljø, forebygging av vold og overgrep	Bærekraftig utvikling, menneske-rettigheter og demokratisk deltakelse	Overgang mellom barnehage/ grunnskole/ videreg. skole
Prof. veiled.	2 individuelle samtaler		2 individuelle samtaler
Praksis-oppfølg.	2 gruppe-samtaler	2 gruppe-samtaler	2 gruppe-samtaler	2 gruppe-samtaler

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år). Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring. Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager. Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur. Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen. 

Profesjonsveiledning:

Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. 

Praksisoppfølging:

Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har oppfølgingsbesøk i praksis 1.-4.studieår. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaringer av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Lærerne på høgskolen har ansvar for dette.

Kompetanse og progresjon:

Modell 2 synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt:

Kompetanse	1.studieår	2.studieår	3. studieår	4. studieår	5. studieår
Kommunika-sjonsferdig-heter	Akademisk lesing og skriving. Muntlig seminar- framlegg	Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig	Språk og makt	Prosjektplan på sidemål	Forsknings-formidling – hva
Digital kompetanse	Digitale skrive-verktøy Søk i databaser	Digitale læringsress. i fag. Kartlegge digitale læremidler i skolen	Sosiale medier Digital dømmekraft	Den digitale elev	Formidling i media – hvor
Flerkulturell kompetanse	Generelt om mangfold	Flerspråklig praksis og Samiske emner	Inkludering	KRLE-arbeidskrav
FoU-kompetanse	Observasjon Vitenskap. tenkemåter. Akademisk lesing og skriving	Akademisk skriving	FoU-oppgave Innføring metode	15 sp Vitenskaps-teori og metode	Master-oppgave
Estetiske lære-prosesser	Drama i praksis (DIP): Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon	DIP: Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema	DIP: Forteller-rollen	Visuell og musikalsk kommunika-sjon	Formidlings-former – hvordan

Etter ide fra Rindal, Lund og Jakhelln. (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter:

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for

hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1-7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne. 

Digital kompetanse:

Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenter skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev.

Flerkulturell kompetanse:

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL- faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur. 

FoU-kompetanse:

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU- oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig høst i 5. semester og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse:

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeides med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer:

• Forelesninger eller forelesningsrekker
• Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
• Refleksjonsnotat
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
• Prosjektarbeid
• Skriftlige fagtekster
• Selvstudier
• Gruppearbeid/prosessarbeid
• Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
• FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Obligatorisk deltagelse/krav:

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 3.-5.studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 3.-5. studieår gjelder den samme regelen at det tillates fravær på 20 %.

Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering

Eksamen og vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

• Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid
• Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet.
• Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.
• Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale.
• Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang.

Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Praksis

Praksisstudiet foregår i grunnskolens 1.-7. trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieårene.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utveksling og internasjonalisering

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester (2.studieår). Studenter som velger master i KRLE og Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold i 7.semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Videre studier

Fullført grunnskolelærerutdanning 1-7 kan kvalifisere for opptak til relevante phd- program.

Relevans

Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens 1.-7.trinn. I følge dagens krav til kompetanse er grunnskolelærere på 1.-7. trinn også kvalifisert for å undervise i ungdomsskolen i fag der de fyller kravene til undervisningskompetanse.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk.

Evaluering

Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Andre bestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 sp for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring.

Fritak skal føres på vitnemålet.

Progresjonskrav

For å starte på 3. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 sp. For å starte på 4. studieår må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 sp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder må FoU-oppgaven være bestått. Studenten må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. Studenten kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet må all praksis fra de 2 første årene være bestått. I emneplanene kan det være tilleggskrav til progresjon.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/