KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK, KRLE, ÅRSSTUDIUM

Studenter som ønsker et studium av kristendom, religion, livssyn og etikk generelt eller et spesielt emne innenfor årsstudiet, med tanke på kvalifisering for tjeneste i skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad i religion og kultur.

Generell studiekompetanse.

Studiet forutsetter gode lesekunnskaper i engelsk.

Det er krav om politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Dette gjelder for studenter som skal ta emnet Religionsdidaktikk. Dette emnet er obligatorisk for studenter som tar KRLE-studiet som fjerde år i en grunnskolelærer-utdanning.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om den historiske bakgrunnen for og utviklingen av jødedom, kristendom og islam i sine ulike retninger
• har kunnskap om jødiske, kristne og islamske autoritative tekster, deres tilblivelse og tolkningstradisjon
• har kunnskap om indiske religioner og nyreligiøsitet
• kjenner til sentrale indiske religiøse tekster fra ulike perioder
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (med særlig vekt på livssynshumanismen), etikk og filosofisk tenkning
• har kunnskap om studiet av religion som et sosio-kulturelt og historisk fenomen

 

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale begreper i arbeid med religionshistoriske tema og problemstillinger
• kan reflektere over sosiale, historiske og kulturelle prosessers betydning for religiøse uttrykk, lære og praksis i ulike perioder, i ulike deler av verden.
• kan identifisere og kritisk vurdere ulike livssynsuttrykk og former for etisk standpunkttaking og argumentasjon

 

Generell kompetanse

Studenten

• bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners rolle i historien, og i dagens samfunn
• har grunnleggende forståelse for autoritative teksters betydning i ulike religiøse tradisjoner, kultur og samfunn
• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt, og kan bidra i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk

Studiet er bygget opp av to obligatoriske emner (hvert på 15 stp.) som undervises om høsten, og fire emner (på 10 stp.) som alle undervises om våren. For å få et fullt årssstudium i KRLE (60 stp.) må man velge tre av de fire emnene som tilbys om våren. For studenter som vil bruke studiet som grunnlag for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er tre av vår-emnene også obligatoriske (REL114 Indiske religioner og nyreligøsitet, REL113 Religion, kultur og samfunn og REL150 Livssyn og etikk). For studenter som tar årsstudiet som et fjerde år av en grunnskolelærerutdanning (GLU4) må ett av emnene som tas om våren være REL160 Religionsdidaktikk.

 

Emne	Stp/semester	KRLE årsstudium	KRLE årsstudium for grunnskolelærerutdanning, del 1 og 2 – GLU4
REL111 Jødedom, kristendom og islam	15 stp Høst	Obligatorisk emne	Obligatorisk emne
REL112 Religion, tekst og tolkning	15 stp Høst	Obligatorisk emne	Obligatorisk emne
REL113 Religion, kultur og samfunn	10 stp Vår	Valgemne	Valgemne
REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet	10 stp Vår	Valgemne	Valgemne
REL150 Livssyn og etikk	10 stp Vår	Valgemne	Valgemne
REL160 Religionsdidaktikk	10 stp Vår	Valgemne	Obligatorisk emne

Med årsstudium i KRLE får du undervisningskompetanse i KRLE for grunnskolen og i religion for videregående skole, og blir rustet til å arbeide i en stadig mer multikulturell og multireligiøs skole. Studiet gir deg grunnleggende kunnskap om de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger.

 

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal årsstudiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer du å analysere religion som et komplekst kulturelt fenomen, og å forstå religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

 

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, dens historie og rolle i samfunnet. Kristendommen har derfor et større fokus i årsstudiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

 

Årsstudiet gir også anledning til å arbeide med didaktiske emner knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Forelesninger, seminarer og veiledning (individuelt eller i grupper), selvstudium og arbeid med skriftlige oppgaver.

REL111 Jødedom, kristendom og islam: skriftlig eksamen, 6 timer

REL112 Religion, tekst og tolkning: semesteroppgave

REL150 Livssyn og etikk: semesteroppgave og breddetest

REL113 Religion, kultur og samfunn: hjemmeeksamen, 5 dager

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet: skriftlig eksamen, 6 timer

REL160 Religionsdidaktikk: muntlig eksamen

Studiet inneholder noe praksis i forbindelse med valgemnet Religionsdidaktikk, se emneplanen for detaljer.

Årsstudiet i KRLE kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (4-årig GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp. Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

Norsk

Det vil bli foretatt i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen