Årsstudium i KRLE

Med utgangspunkt i NLA Høgskolens verdigrunnlag, formål, samfunnsoppdrag og danningstradisjon skal studiet gi fagkompetanse i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) - faget på barne- og ungdomstrinnet og/eller Religion og etikk (RE) i videregående skole og tilsvarende fag i friskoler. Studiet skal bidra til studentenes selvinnsikt, danning og faglige kunnskap innenfor religions- og livssynsfeltet. For at faget skal kunne innpasses i 5-årig lærerutdanning, må studenten i løpet av de resterende årene ha utvidet praksis.

Studenter som vil ha kompetanse i KRLE og ev. senere innpasse dette inn i et lektorløp (1-7, 5-10 eller 8-13), eller lærere som ønsker undervisningskompetanse i KRLE. Faget er også egnet for dem som ønsker å ta et årsstudium som sitt første fag i utdanningen på vei mot annen utdanning.

Generell studiekompetanse

Det er krav om politiattest (jf. Forskrift om opptak til høgre utdanning, § 6-1).

Nei

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om sentrale religioner og livssyn

kjenner til religionsvitenskapelige grunnbegreper og metoder

har kunnskap om kristendommens rolle i norsk kulturarv og samfunnsliv

kjenner til faglige debatter om roller og vilkår for religion og livssyn i dagens samfunnskontekst

har kunnskap om KRLE-fagets faghistorie og fagforståelse

har kunnskap om ulike metoder og didaktiske tilnærminger til bruk i KRLE/Religion og etikk-faget

kjenner til sentrale problemstillinger knyttet til religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet og i skolen

har kunnskap om historiske og vitenskapelige metoder for tolkning av hellige tekster, deres resepsjonshistorie og bruk i religiøse tradisjoner i dag

har kunnskap om etikk og menneskesyn i kristen tradisjon og øvrige religioner og livssynstradisjoner

har elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner

Ferdigheter

Studenten

kan utforske religioner og livssyn med ulike metoder i faglige og didaktiske sammenhenger

kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag i samsvar med gjeldende planer

kan anvende sin innsikt i religioner og livssynstradisjoner og filosofisk elementærkunnskap til å identifisere, analysere og kritisk vurdere religiøse ytringer og livssynsytringer

kan anvende ulike historiske og vitenskapelige metoder på hellige tekster og reflektere selvstendig og kritisk rundt hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer

Generell kompetanse

Studenten

viser forståelse for KRLE (RE)-fagets samfunnsmessige og tverrfaglige relevans

har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger knyttet til å undervise i religions- og livssynsfag

kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn

kan omgås livssyn og etiske og religiøse posisjoner med forståelse og respekt

Ved oppstart velger studenten spesialisering for klassetrinn 1-7; 5-10 eller 8-13, gjennom følgende sammensetning av emner og praksis.

For 1-7:

MGL1KRLE101 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 1-7, 30 stp.

MGL1KRLE200 Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel, 20 stp.

og enten

MGL1KRLE211 KRLE2 1-7 Religion, visuell kultur og danning 10 stp.

eller

MGL1KRLE213 KRLE 2 1-7 Nyreligiøsitet og media, 10 stp.

For 5-10:

MGL5KRLE101 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10, 30 stp.

MGL5KRLE200 Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel, 20 stp.

og enten

MGL5KRLE211 KRLE2 5-10 Religion, visuell kultur og danning, 10 stp.

eller

MGL5KRLE213 KRLE 2 5-10 Nyreligiøsitet og media, 10 stp.

For 8-13:

MGL5KRLE101 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10, 30 stp.

MGL5KRLE200 Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel, 20 stp.

og

REL116 Fagdidaktikk for Religion og etikk og fordypning i religioner og livssyn, 10 stp.

101-emne må være gjennomført før man kan ta de øvrige emnene, jf. forkunnskapskrav i emnebeskrivelsene.

• 4MGL1KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 1-7 - 30 sp
• 4MGL1KRLE200 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel - 20 sp
• 4MGL1KRLE211 - KRLE2 1-7 Religion, visuell kultur og danning - 10 sp
• 4MGL1KRLE213 - KRLE 2 1-7 Nyreligiøsitet og media - 10 sp
• 4MGL5KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10 - 30 sp
• 4MGL5KRLE200 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel - 20 sp
• 4MGL5KRLE211 - KRLE2 5-10 Religion, visuell kultur og danning - 10 sp
• 4MGL5KRLE213 - KRLE 2 5-10 Nyreligiøsitet og media - 10 sp
• 4REL116 - Fagdidaktikk for Religion og etikk og fordypning i religioner og livssyn - 10 sp

Studiet gir grunnleggende kunnskap om ulike religioner og livssyn og tar opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Studiet gir didaktisk kompetanse knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og/eller på videregående i den offentlige skolen, eller tilsvarende fag på kristne friskoler. Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal studiet i KRLE/RE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet analyseres religion som et komplekst kulturelt fenomen, og det søkes forståelse for religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger. Det er viktig med kjennskap til kristendommen for å forstå hvordan kristen tro og tenkning inngår i norsk kulturarv og samfunnsliv. Kristendommen og studiet av bibelske tekster har derfor et større fokus enn andre religioner og livssyn.

Studiet er lagt opp som et fleksibelt campusstudium som kombinerer obligatoriske seminarer med andre aktiviteter og undervisning. De obligatoriske aktivitetene legges til én fast ukedag gjennom hele semesteret. Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer og gruppeaktivitet med studentframlegg, lokale ekskursjoner og selvstudium. Studentene anbefales å opprette kollokviegrupper. Studenter som ikke har anledning til å delta på lokale ekskursjoner, leverer i stedet skriftlig arbeidskrav knyttet til tilsvarende læringsutbyttebeskrivelse som ekskursjonen er rettet mot.

Det vil også bli gitt tilbud om opplæring i akademisk skriving for nye studenter. Det er ikke krav om praksis i studiet, men det blir lagt opp til arbeidskrav som krever observasjon av KRLE-undervisning el. Derfor må studentene ha politiattest.

Ca. 1800 timer. Dette inkluderer selvstudium knyttet til litteratur, forelesninger, seminar og andre organiserte læringsaktiviteter (varierende i omfang og karakter mellom ulike emner, se emnebeskrivelser) og eksamensforberedelser.

Arbeidskrav:

I hvert emne er det obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg for eksamen. Arbeidskravene omfatter både test, oppmøtekrav, skriftlige, muntlige, praktiske og digitale oppgaver. Se mer informasjon om dette i de ulike emnebeskrivelsene.

Avsluttende vurdering:

KRLE101 (høst)

Muntlig eksamen med to deler. Første del er en forberedt presentasjon, andre del er en trekkoppgave. Tidsramme 30 minutter.

Karakteren på eksamen fastsettes på bakgrunn av kandidatens besvarelse som helhet. Begge delene av eksamen må bestås for at eksamen skal være bestått.

KRLE200 (vår)

Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

Valgfri del: (vår)

KRLE211

Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning.

KRLE213

Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning.

REL116

Muntlig eksamen ca. 20 min i stoff om fagforståelse og fagdidaktikk.

Semesteroppgave på 2000-2500 ord fra valgdel.

Ved sammenregning av endelig karakter avrundes det oppover dersom summen ender midt mellom to karakterer.

Både muntlig eksamen og semesteroppgave må vurderes til ståkarakter dersom emnet til sammen skal gi ståkarakter.

Det er ikke krav om praksis i studiet, men det blir lagt opp til studentarbeid som omfatter kontakt med elever og skolefaget KRLE.

For studenter som velger 8. -13. trinn, blir det knyttet til emnet REL116 punktpraksis i ungdomsskole- eller videregående skole.

Studiet har Norge som sitt geografiske hovedområde for studiet av religioner og livssyn, og norsk skole som sin primære brukskontekst. Det internasjonale aspektet i studiet kommer til uttrykk bl.a. gjennom bruk av internasjonal litteratur. I studiet av religions- og livssynsdidaktikk inngår det et komparativt element i forhold til andre lands religions- og livssynsfag. Viss en velger emnet 211 (Religion, visuell kultur og danning) i andre semester, er det tilbud om studietur til Roma.

Det er ikke mulighet for utvekslingsopphold.

KRLE årsstudium vil med noe tilleggspraksis kunne gi innpassing i grunnskolelærerutdanning 1.-7. eller 5.-10.trinn ved NLA Høgskolen, avhengig av hvilke emner studenten har valgt. Studiet kan også som helhet eller delvis inngå i ulike bachelorgrader knyttet til kristendomskunnskap/teologi, religion, livssyn og etikk, eller søkes innpasset i en lektorutdanning.

Studiet bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Studiet gir lærere som tar faget som videreutdanning, undervisningskompetanse i KRLE/religionsfag. For studenter som ønsker innpasse faget i lærerutdanning ved NLA, blir det lagt til rette for praksis i tråd med forskriftskrav i videre løp. Studiet er også relevant i en rekke kontekster i næringsliv, forvaltning, helsearbeid, humanitært arbeid, kirke og samfunn der kompetanse om religiøst mangfold i samfunnet er nødvendig.

Undervisning: Norsk med innslag av andre skandinaviske språk. Eksamen: Norsk, med mulighet for å søke om å bruke andre skandinaviske språk eller engelsk.

Evaluering i henhold til NLA Høgskolens kvalitetssystem. Det gjennomføres underveisog/eller sluttevaluering med studentene i de enkelte emnene hvert semester. Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si ifrasystem (Si fra! - NLA).

Studenter må påregne noen utgifter i forbindelse med ekskursjoner. Ved deltagelse på studietur forutsettes alminnelig god fysisk og mental helse.