BACHELOR I PEDAGOGIKK

Bachelor i pedagogikk.

Formålet med studiet er ikke bare det som forventes av studentene ved avslutningen av studiet i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men omfatter også den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og vurderingssformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Generell studiekompetanse

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• har innsikt i ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet: oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet – i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som slike syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter – i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i ulike syn på pedagogiske institusjoner, mandat- og ansvarsfordelingen mellom dem og etiske prinsipper for pedagoger - i teori om oppdragelse og undervisning, i pedagogiske planer og i praksis.
• har innsikt i pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og historie, og har innsikt i de øvrige pedagogikkemnene som han eller hun har valgt i bachelor-studiet.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster og reflektere over dem.
• kan formulere skriftlig hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog, og kan reflektere med utgangspunkt i dette.
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke et relevant verktøy i denne sammenhengen og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.
• har ferdigheter til å oppdatere sin kunnskap innenfor faget.

Generell kompetanse
Kandidaten

• engasjerer seg i pedagogiske spørsmål og aktuell pedagogisk debatt, og reflekterer over sine egne relasjoner med barn, unge og voksne.
• ser betydningen av handlinger som kan bygge opp en god pedagogisk holdning bl.a. preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom.
• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barna - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner.
• er i stand til å lytte og la seg si noe, og er i stand til å stille kritiske spørsmål til pedagogiske tradisjoner og praksis.
• har en selvkritisk holdning i arbeid med oppgaver.
• kan bidra til nytenkning og fremme innovasjonsprosesser.

Det første året er felles for alle pedagogikk-studenter. Da studeres innføringsemnet P101-104, og ex.fil og ex.fac. I andre studieår velger studenten ønsket fordypning. Merk at noen emner har progresjonskrav. Bacheloroppgaven kan skrives i 4., 5., eller 6. semester. Det er mulig å innpasse inntil 75 frie studiepoeng i graden.

Les mer om hvert enkelt emne i emneoversikten nedenfor.

• EX101 - Examen philosophicum - 10 sp
• EX102 - Examen facultatum - 10 sp
• P101-104 - Pedagogiske grunnlagsproblemer. Oppdragelses- og undervisningslære.Pedagogisk psykologi.Pedagogisk sosiologi og historie - 40 sp
• P211 - Interkulturell pedagogikk - 15 sp
• P218E - Komparativ og global utdanning - 15 sp
• P232 - Pedagogisk ledelse - 15 sp
• P240 - Allmennpedagogiske spørsmål - 15 sp
• P241E - Pedagogikk i møte med sårbare og traumatiserte barn - 15 sp
• P259 - Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk - 15 sp
• P261 - Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer - 15 sp
• P262 - Spesialpedagogisk arbeid - med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser - 15 sp
• P263 - Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i et systemperspektiv - 15 sp
• P270 - Metode i forsknings- og utviklingsarbeid - 15 sp
• P271 - Pedagogisk debatt - 5 sp
• P272 - Familiepedagogikk - 15 sp
• P273 - Kommunikasjon, holdningsdanning og digital dømmekraft - 15 sp
• P290 - Bacheloroppgave i pedagogikk - 15 sp

Det vil i enhver kultur være både en eldre og en yngre generasjon av mennesker som lever samtidig. Pedagogikk – i teori og praksis - gjelder forholdet mellom den eldre og den yngre generasjonen. Pedagogikken må derfor vurdere hva vi voksne egentlig ønsker for neste generasjon, vurdere hvilken sammenheng det er mellom det vi ønsker og det vi faktisk praktiserer, og vurdere hvorvidt det vi ønsker og praktiserer virkelig er godt for barna og de unge. Som grunnlag for slike vurderinger trengs det nærhet til pedagogisk praksis, åpenhet for å gjøre erfaringer og mulighet for kritisk drøfting av verdispørsmål. Studiet gir en innføring i pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, og er praksisorientert, forskningsorientert og verdiorientert. Det blir lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng. En vil særlig være oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av de verdiene som barnehager og skoler bygger på: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. En viktig utfordring i dag er å inkludere alle barn og unge i fellesskapet. Det er mange forskjeller i bakgrunn og forutsetninger, men alle bør få likeverdige muligheter til å delta og gi sitt spesielle bidrag til å bygge opp samfunnet og kulturen. Det er videre sentralt for pedagogikken å drøfte forholdet mellom de ulike oppdragelses- og undervisningsinstitusjonene, og hvilke formål og oppgaver og hvilket mandat (avgrenset pedagogisk ansvar) som disse har.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og gruppeaktiviteter, i seminar- og kollokvie-grupper. Det blir oppfordret til selvvirksomhet, og det legges vekt på å fremme gode relasjoner mellom lærere og studenter og mellom studentene. Det blir lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåter, og det blir gitt respons på skriftlige arbeider som blir innlevert som ledd i vurderingen innenfor det enkelte emnet.

Første uke i høstsemesteret er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I starten av vårsemesteret i det første året av studiet er det et tre dagers tverrfaglig kurs med fokus på et aktuelt emne. Dette kurset er obligatorisk.

Et hovedprinsipp er at hver enkelt student vil måtte gjennom minst én individuell prøve som del av hvert emne. Prøveformen varierer fra emne til emne. Det kan være skriftlig eller muntlig eksamen, eksamen under eksamensvilkår, vurdering av en hjemmeoppgave/logg, eller en rapport. Enkelte emner har obligatoriske arbeidskrav. Dersom ikke annet er nevnt, blir karakterskalaen A-F benyttet.

På bachelorprogrammet i pedagogikk er det faglig anbefalt å reise på utveksling i løpet av andre eller tredje studieår. Studieplanen gir mulighet for ett eller to semester med utveksling. NLA har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler over hele verden. Mer informasjon om anbefalte utvekslingsmuligheter finnes på NLAs nettsider om utveksling.

Studenten vil gjennom studiet motta og bearbeide internasjonale impulser.

Bestått bachelorgrad i pedagogikk gir et grunnlag for opptak på mastergradsprogram innen faget. Se nærmere beskrivelse av opptakskrav, deriblant karakterkrav, i studieplanene for masterprogrammene. Studenter som vil søke opptak på master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk, må sørge for å ta P259, P261 og P262, siden disse emnene inngår i opptaksgrunnlaget. Mastergrad i pedagogikk kan gi grunnlag for opptak på ulike doktorgradsprogram i pedagogikk.

Pedagogikkstudiet er relevant både i uformelle og i formelle sammenhenger - i hjem, arbeid og fritid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjon. De fleste har et direkte ansvar som foreldre. Mange har ansvar som ledere av grupper og lag for barn og unge, og noen lager kulturprodukter (bøker, blader, programmer, filmer, spill, musikk og lignende) som påvirker dem som vokser opp. Det betyr at studiet er relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. Foreldre må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv - og samtidig stille krav og uttrykke forventninger til barnet. Dette er en utfordrende balansegang for alle som har med barn og unge å gjøre, både i hjem, arbeid og fritid. En slik balansegang har også overføringsverdi til forhold mellom voksne. Pedagoger hjelper umyndige til å bli myndige. Studiet er relevant i alle situasjoner både i arbeidslivet og ellers der voksne personers myndighet er truet, f.eks. på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler og opplæring, sykdom og aldring.

Pedagogikkstudiet er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid og for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Og det er dessuten relevant i en rekke ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner og i næringslivet generelt – yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs o.l.

Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men studenter kan levere oppgaver på engelsk.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Etter revisjon av emneplan/pensum har studenter som startet studiet etter en «gammel» plan anledning til å gå opp etter denne i to år etter at endringen fant sted. Studenter som velger vurdering/eksamen etter gammel plan må selv orientere studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen.

Andre emner enn de som er angitt i denne planen kan bli plassbegrenset, se NLA Høgskolens nettsider for å søke lokalt opptak.