BACHELOR I PEDAGOGIKK

Pedagogikkstudiet ved NLA Høgskolen har en tydelig verdiforankring, hvor formålet ikke bare er å oppnå det som forventes av studentene ved avslutningen av studiet i form av fastsatte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men omfatter også den personlige tilegnelsen og danningen av de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig, personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Pedagogikk er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid, for personale innen skoleadministrasjon, og for pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ.

En bachelorgrad i pedagogikk vil være relevant for arbeidsoppgaver og miljøarbeid innenfor ulike organisasjoner og institusjoner på flere samfunnsområder, som for eksempel i skole og skolefritidsordning, barnehage, bofellesskap, ungdomsarbeid, asylmottak, arbeidstrening, kriminalomsorg m.m.

Studiet er dessuten relevant i en rekke andre ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner, og i næringslivet generelt; yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs, og lignende. Studiet er derfor relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. I tillegg er pedagogisk innsikt også viktig for foreldre, som må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv.

Pedagogens overordnede mål er å hjelpe umyndige til å bli myndige. Studiet er derfor relevant i alle situasjoner, både i arbeidslivet og ellers - også der voksne personers myndighet er truet, for eksempel på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler, ved opplæring, og ved sykdom og aldring.

Oppnådd bachelorgrad i pedagogikk med tilstrekkelige karakterer gir grunnlag for videre masterstudier i pedagogikk.

Studiet i pedagogikk henvender seg til alle som har interesse for barn og unge, for forholdet mellom generasjonene, for menneskets danning og utdanning, og som derfor ønsker å oppnå kunnskaper og innsikter for å kunne bidra med arbeid innenfor disse områdene.

Generell studiekompetanse

Norsk

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har innsikt i utvalgte deler av pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og pedagogisk historie.
• kan gjøre rede for ulike syn på pedagogisk virksomhet, og har kjennskap til ulike oppfatninger av: Oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har kunnskap om og innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet – i tilknytning til teori om oppdragelse og undervisning, i forhold til pedagogiske planer og i pedagogisk forskning og praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som ulike pedagogiske syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i beskrivelse av konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster, og ved hjelp av teori reflektere over disse.
• kan, gjennom å benytte relevante uttrykksformer, anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan, med utgangspunkt i ulike teorier, reflektere over det etiske og faglige ansvaret en pedagog har i møte med barn og unge.
• kan justere og oppdatere sine kunnskaper innenfor faget.
• kan, med utgangspunkt i en selvvalgt t pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke relevante verktøy og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i pedagogiske grunnspørsmål og aktuelle pedagogiske problemstillinger, og kan – ut fra denne innsikten – reflektere over sine egne etiske og moralske oppfatninger i relasjon til barn, unge og voksne.
• kan – gjennom kjennskap til verdien av pedagogiske handlinger preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom, og gjennom både skriftlig og muntlig formidling – bidra til å bygge opp gode pedagogiske grunnholdninger til beste for samfunnet og den enkelte.
• har innsikt i og er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og evner å formulere antakelser om hva som er best for barn, og kan vurdere slike målformuleringer i lys av konkrete situasjoner.
• kan – gjennom å ha en lyttende og mottakelig holdning – stille kritiske spørsmål til pedagogisk praksis og pedagogiske tradisjoner.
• kjenner til og kan bidra til faglig nytenkning og pedagogiske utviklingsprosesser, og kan formulere en selvvalgt og aktuell pedagogisk problemstilling og besvare denne.

Studiet gir en akademisk innføring i pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, hvor pedagogikkavdelingens egne forskningsbidrag inngår. I sin helhet er studiet samtidig praksis-, forsknings- og verdiorientert. Det blir lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng.

En vil særlig være oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk arv og tradisjon som barnehager og skoler skal bygge på: Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.

En viktig utfordring i dag er å inkludere mangfoldet av barn og unge i fellesskapet. Det er mange forskjeller i bakgrunn og forutsetninger, men alle bør få likeverdige muligheter til å delta og gi sitt spesielle bidrag til å bygge opp samfunnet og kulturen.

Det er videre sentralt for pedagogikken å drøfte forholdet mellom de ulike oppdragelses- og undervisningsinstitusjonene, hvilke formål og oppgaver, og hvilket mandat (avgrenset pedagogisk ansvar) som disse har.

Her under vises en skjematisk oversikt over obligatoriske, anbefalte og mulige emner eller studiekombinasjoner, satt opp per semester. I 4. og 5. semester er det listet opp flere anbefalte muligheter. Studenten velger i disse to semestrene alternativer som til sammen utgjør 30 studiepoeng per semester.

Semester	Emner	Studiepoeng	Forklaring
1 – høst	P120 Pedagogiske grunnlagsproblemer. Oppdragelse og undervisningslære. P258 Mangfold og inkludering	20   10	Obligatorisk   Obligatorisk
2 – vår	P121 Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi og historie P122 Familiepedagogikk	20   10	Obligatorisk   Obligatorisk
3 – høst	EX101 Examen philosophicum EX102 Examen facultatum P242 Allmennpedagogiske spørsmål	10 10 10	Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk
4 – vår	P211 Interkulturell pedagogikk P273 Kommunikasjon, holdningsdanning og digital dømmekraft Andre pedagogikk-emner ved NLA Frie studiepoeng ved NLA Frie studiepoeng fra annet studiested	15 15   30 30 30	Anbefalt Anbefalt   Anbefalt Mulig Mulig
5 – høst	P218E - Comparative and Global Education P241E - Educating Vulnerable and Traumatized Children Andre pedagogikk-emner ved NLA Utveksling Frie studiepoeng ved NLA Frie studiepoeng fra annet studiested	15 15   30 30 30 30	Anbefalt Anbefalt   Anbefalt Mulig Mulig Mulig
6 – vår	P270 Metode i pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid P290 Bacheloroppgave i pedagogikk	15   15	Obligatorisk   Obligatorisk

Det er krav om at studenten har bestått enkelte emner for å fortsette på andre emner i studieprogrammet. Se de enkelte emneplanene for mer informasjon.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformene som benyttes er tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det legges til rette for at studenten skal ta en aktiv rolle i læringsprosessen. Arbeidsformer brukt på studiet er: Forelesninger, seminar, gruppearbeid, film og skjønnlitteratur som utgangspunkt for faglige refleksjoner, muntlige presentasjoner, selvstudium, veiledning, m.m. Det blir oppfordret til selvstudier og samarbeid mellom studentene i smågrupper (kollokviegrupper).

1650 timer per år - totalt 4950 timer

Studiets vurderingsformer er valgt ut fra studiets profil.

Arbeidskrav - se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser:

• Deltakelse i undervisning
• Film og skjønnlitteratur som grunnlag for faglige refleksjoner
• Innleveringer, både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver
• Deltakelse i semiargrupper
• Muntlige presentasjoner

Avsluttende vurdering - se den aktuelle emneplanen for nærmere beskrivelser:

• Skoleeksamen
• Semesteroppgave
• Hjemmeeksamen
• Bacheloroppgave

• Norsk
• Skandinaviske språk
• Engelsk etter søknad

Studiet har ingen praksis

I løpet av ordinær studietid anbefales det at studenten innpasser 30 studiepoeng tatt under utveksling til annet studiested i utlandet. Inntil to semestre utveksling er mulig på programmet, og 4. og 5. semester (vår + høst) er tilrettelagt for dette. Mer informasjon om anbefalte utvekslingsmuligheter finnes på NLAs nettsider om utveksling.

Studiet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg benyttes formelle og uformelle underveisevalueringer. Tilbakemeldinger kan også gis via Si-fra-portalen.

Studenter må ha tilgang til internett og egnet datautstyr.