Den dominikanske republikk
- Bli kjent med Den dominikanske republikk som deler den karibiske øya Hispaniola med Haiti!
Den dominikanske republikk kjenner du kanskje best fra turistbrosjyrene, og turistnæringen preger uten tvil land og folk – inkludert ideer om identitet og kultur. Dette har vi fokus på – men på studieturen møter du først og fremst dominikanere og haitianere i deres hverdagsliv utenfor turistnæringen, i byer og på landsbygda. Vi spør: Hva er viktig for dem, i deres liv og deres relasjoner? Hva preger tro og tanke? Hvordan oppfatter de sin afro-karibiske bakgrunn? Hvordan forholder menn og kvinner – haitianere og dominikanere – seg til hverandre på ulike arenaer i livet? Vi undersøker koblingene mellom klasse, «rase»/etnisitet og kjønn gjennom feltarbeid i by og landsby. Og vi har fokus på menneskerettighetsspørsmål som organisasjoner vi møter, setter på dagsorden.
Du får nærkontakt med dominikanere og haitianere på sukkerrørsplantasjer, i fjell-landsbyer og i urbane strøk – og langt unna de lukkede turist-enklavene som landet er kjent for.
I 1492 oppdaget Columbos øya på sin ekspedisjon for å finne India, og øya ble for en periode hovedsete for spanjolene i Den nye verden. På studieturen har vi blant annet fokus på hva tidlige globaliseringsprosesser og kolonisering har avfødt i «Den nye verden» i møtet mellom Taíno-urbefolkningen, spanjolene og vest-afrikanske slaver. Vi får oppleve nåtidig afrokaribisk kulturelt mangfold slik dette utfolder seg i hverdagslivet, i musikk, dans, karneval og i rituelle sammenhenger innenfor og utenfor kirkelig regi.
Den dominikanske republikk eksporterer mer økologiske bananer og kaffe enn noe annet karibisk land; det er satsing på bærekraftig utvikling og statlig vern om naturressurser. Klimakrisen er et viktig anliggende. Vi gjør feltarbeid i fjell-landsbyen der bistand satte økobevissthet i bevegelse og vi får møte initiativtagere innenfor og utenfor evangeliske bistandsprosjekter som har gått i bresjen for økologiske metoder. I dag ligger deler av landsbyen innenfor en vernet naturpark, hvilket innebærer mange utfordringer for småbønder som fremdeles dyrker på tradisjonelt vis. Ser vi vestover til Haiti finnes det knapt nok skog igjen. Om forholdene tillater det, drar vi også en tur til Haiti.
Pr. i dag bor mer enn en halv million haitianere i Den dominikanske republikk, og de to landene og folkene deler en konfliktfylt historie og sameksistens. På reisen får vi møte haitianere som har opplevd tvangsarbeid på sukkerplantasjene men også dominikanere som søker å beskytte sine haitianske venner og naboer mot overgrep både på landsbygda og blant intellektuelle i byene. Vi har fokus på kompleksiteten i etniske prosesser og ideer om «rase». Vi får møte noen av de fremste menneskerettighetsaktivistene i landet og får erfare hvordan ulike organisasjoner arbeider for kvinners, småbønder og haitianske migranters og deres etterkommeres rettigheter.
Vi har fokus på retten til utdanning og besøker/gjør feltarbeid på flere skoler og utdanningsinstitusjoner underveis. I tillegg får vi møte representanter både fra det offentlige helseapparatet så vel som folkemedisinske eksperter. Sistnevnte bruker den rike floraen i sine mange behandlingspraksiser.