Om sommersemesteret i Israel og Palestina

NLA Høgskolen er klar over at den nyere statsdannelsen Palestina er omstridt. I FN er betegnelsen offisielt (fra 2012, med stemmer fra 138 land, inklusiv Norge) «observatørstat uten medlemskap». På bakgrunn av de samlede faglige, historiske, praktiske og pragmatiske vurderingene har vi likevel landet på at det naturlige og sakssvarende navnet er «Sommersemester i Israel og Palestina», uten at navnet legger føringer for hvordan studenter, lærere eller NLA Høgskolen som institusjon, skal eller bør forholde seg til dagens aktuelle religiøse og politiske konfliktbilde.

For de som er interessert følger en nærmere redegjørelse her:

I løpet av semesteret besøker studentene både områder som formelt styres av staten Israel, og områder som i varierende grad kontrolleres og styres av palestinske selvstyremyndigheter (A- B- og C-områder). Uavhengig av den politisk-ideologiske striden, er dette den politiske realiteten studentene møter og som de må forholde seg til. Ut fra dette perspektivet kunne vi ha kalt studiet for «Sommersemester i Israel og de palestinske selvstyreområdene», men både av praktiske og pragmatiske hensyn fungerer dette dårlig.

I løpet av studiet møter studentene også forskjellige lokale forelesere; disse er jøder, muslimer og kristne med ulik etnisk bakgrunn og ulike politiske ståsted, og med svært ulike tilnærminger til dagens konflikter i området. Flere av dem er engasjert i forsoningsarbeid, der ikke minst lokale kristne og messianske jøder står i bresjen.  Studentene blir eksponert for ulike syn på mulige én og tostatsløsninger, og for ulike forståelser av landområdet i politisk, ideologisk og religiøst perspektiv. Slik blir også grunnlaget for både israelske og palestinske synspunkter utsatt for kritisk søkelys. Som akademisk institusjon er det NLA Høgskolens intensjon og plikt å eksponere studentene for et slikt kritisk søkelys, på både egne og andres synspunkter og holdninger til konflikten. Målet er at pensum, undervisning og ekskursjoner bidrar til at de øker sin forståelse og sin evne til å analysere konfliktbildet på en informert måte. 

I våre studieemner er også de historiske perspektivene på området viktige. Gjennom undervisning, pensum og blant annet arkeologiske ekskursjoner, møter studentene landets historie i ulike perioder og epoker, der hele landområdet omtales med ulike betegnelser, som Hasmoneerriket eller del av den romerske provinsen Syria. Vi møter også betegnelser som viser til ulike deler av landet, som Judea, Samaria, Galilea, Perea, Idumea osv. Hos jødiske historiske skribenter, som for eksempel Josefus og Filon på Jesu tid (som også er pensum for studentene), omtales likevel hele området som Palestina, slik det også gjøres allerede hos greske forfattere som Aristoteles på 300-tallet før Kristus, og gjennom store deler av den senere historien. I sentrale deler av pensum og tilhørende ekskursjoner er det derfor det historiske området omtalt som Palestina studentene møter.