Når samarbeid blir en læringsnøkkel

Ofte er det ikke svaret på oppgaven som er mest interessant, men samtalen underveis: hvem som spør, hvem som forklarer, og hvordan elevene bygger videre på hverandres ideer. En ny norskutviklet modell, CCMR-modellen, gir lærere et verktøy for å oppdage slike mønstre, og til å styrke elevenes samarbeid slik at alle lærer mer.

En ny modell for å forstå samarbeid

Forskerne Ellen Kristine Solbrekke Hansen (NLA Høgskolen) og Margrethe Naalsund (NMBU) har utviklet CCMR-modellen (Creative Collaborative Mathematical Reasoning). Modellen hjelper lærere å se hva som skjer i små elevgrupper når de løser oppgaver: hvordan de resonnerer, hvordan de samarbeider, og hvilke roller de tar i samtalen.

Poenget med modellen er å gi læreren et språk og en struktur for å tolke samspill, og dermed kunne støtte elevene på en mer målrettet måte.

Tre ting å se etter

CCMR-modellen fremhever tre viktige dimensjoner i samarbeidet:

• Matematisk resonnering – hvordan elevene forklarer og begrunner løsningene sine.
• Samarbeidsprosesser – hvordan elevene bygger på hverandres ideer, stiller spørsmål og retter opp misforståelser.
• Rollefordeling (handlingsrom) – hvem tar styringen? Får begge bidra, eller blir én mest tilskuer?

To typiske mønstre

Forskerne fant at elevsamarbeid ofte kan beskrives med to hovedmønstre. I toveisrettede interaksjoner deltar begge aktivt, utfordrer og forklarer. Slike samtaler gir størst læring og engasjement. I enveisrettede interaksjoner er det derimot én elev som dominerer, mens den andre følger. Da blir læringsutbyttet mer skjevt fordelt, og gir ikke like stor uttelling for begge.

Hvorfor betyr dette noe?

Måten elever snakker sammen på avgjør hvor mye de faktisk lærer. Når begge får bidra, må de sette ord på tankene sine, forklare og begrunne, stille spørsmål og sammen finne ut av problemer. Dette gir dypere matematikkforståelse. Hvis samarbeidet derimot blir ensidig, mister den mest passive eleven muligheten til å trene opp disse ferdighetene.

Her kan CCMR-modellen gi læreren konkrete briller å se klasserommet gjennom. Ved å oppdage mønstrene kan læreren sette inn små, men viktige grep – for eksempel å oppfordre den mest dominerende eleven til å lytte og stille spørsmål, eller gi den mer tilbaketrukne eleven rom til å formulere egne forslag.

Dette handler ikke bare om matte. Evnen til å samarbeide, stille gode spørsmål og bygge videre på andres ideer er ferdigheter som er viktige i arbeidslivet og i samfunnet generelt. Når elevene får øve på dette gjennom å løse matematikkoppgaver sammen, tar de med seg noe som potensielt varer lenger enn kunnskapen om funksjoner og grafer.

Lærerens verktøykasse: Slik kan du bruke CCMR-modellen i praksis

• Lytt etter balanse. Spør deg selv: Er begge elevene aktive i samtalen eller er det én som snakker mest?
• Oppmuntre til rollebytte. Be den mest taleføre eleven om å stille spørsmål og den mer stille eleven om å forklare en idé.
• Still åpne spørsmål. Kan du forklare dette på en annen måte, eller hvordan tenker du om dette?
• Synliggjør begreper. Hjelp elevene til å bruke matematiske ord i samtalene, slik at de setter ord på resonneringen sin.
• Fokuser på prosessen, ikke bare svaret. Når elevene har løst en oppgave, be dem fortelle hvordan de kom fram til løsningen – sammen.